Press enter to see results or esc to cancel.

Ytringsfrihet i Islam

Jeg skrev stilen under på ungdomsskolen når jeg var 16 år og fortsatt muslim, før facebook ble åpent for alle. Noe sier meg at den er relevant også idag, så deler den derfor her. 

Idag kaller jeg meg selv ikke for muslim, men har fortsatt trua på Islam. Det er vanskelig å forklare, men blir kanskje lettere å forstå når du leser stilen under. 

Det er flere år siden jeg skrev dette, og jeg har endret mening om mye, men deler den slik den opprinnelig ble skrevet. Idag hadde jeg nok formulert meg annerledes mange steder.

———————————————————————-

På grunn av noen karikaturtegninger av profeten Muhammad, driver noen som kaller seg muslimer og brenner ned bygninger, flagg, dreper, banker opp og truer personer, sprer hat etc. Alle med litt intelligens vil forstå at disse relativt få ekstreme muslimene ikke er representative for alle muslimer verden over. Det finnes betydelige nyanser og kontraster. Imidlertid ser det ut som at man ikke forstår at disse muslimene ikke representerer Islam. 

Det at muslimske land driver sensur, og at en mengde muslimer i tillegg til deres religiøse lærde ikke tolererer at noen fornærmer og kritiserer dem, betyr ikke at Islam er likedan. Islams kilde er ikke muslimene, men Koranen. Denne artikkelen er at forsøk på å se hvordan Islam stiller seg til det å ta imot kritikk, bli fornærmet, blasfemi og ytringsfrihet. Er det riktig å drepe, true, kreve unnskyldning og hetse på grunn av noen ytringer, eller foreslår Islam et alternativ? 

Hva betyr «ytringsfrihet»? 

Nettleksikonet Caplex.no forklarer begrepet «Ytringsfrihet/Talefrihet» som:

Retten til fritt å gi uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold. 

Kort og godt en grei utdypning av begrepet «ytringsfrihet». Et sitat fra Evelyn Beatrice Hall kan spre lys over essensen av dette begrepet: 

Jeg forkaster det du sier, men jeg vil til døden forsvare din rett til å si det.

Sitatet skrev hun da hun parafraserte Voltaire, som sa: Tenk selv og la andre nyte privilegiet til å gjøre det samme. 

Disse sitatene representerer ytringsfrihetens «praksis», altså hvordan det skal foregå. Selv om ytringsfriheten stort sett er et internasjonalt begrep, med en bestemt definisjon, så er det slik at mange stater innfører restriksjoner eller direkte sensur på denne friheten. Norge har f.eks ikke direkte sensur, men restriksjoner som nettsiden ung.no utdyper meget godt: 

Ung.no
Din rett til ytringsfrihet er ikke ubegrenset. Ytringsfriheten er begrenset av andre personers rettigheter og omdømme og av hensyn til samfunnets sikkerhet og den offentlige orden. (…) Eksempler på viktige begrensninger i ytringsfriheten er: · forbudet mot ærekrenkende tiltale eller omtale av andre · deltakelse i eller oppfordring til ulovlige eller straffbare handlinger · spredning av opplysninger der du har lovbestemt taushetsplikt http://www.ung.no/art/?id=428&shw=YTRINGSFRIHET 

Hva sier Islam om ytringsfriheten? 

Tatt i betraktning hendelsene som skjer rundt i verden i dag er det mulig at du allerede har et svar på dette, og at det lyder som så: «Islam sier nei til ytringsfrihet!». Det er ikke sikkert at du støtter dette, men det ville ikke overraske meg om det er slik. Du gjør egentlig ingen feil ved å dra den konklusjonen. For den Islam du ser i media, har ingen stor ytringsfrihet når det gjelder selvkritikk. Det ser man jo. 

Men den virkelige Islam basert på Koranen, stadfester en helt annen tilnærming til ytringsfriheten enn det muslimenes reaksjon gir inntrykk av. Forskjellen mellom Islams syn på ytringsfriheten og den moderne verdens syn på ytringsfriheten, ligger i hvilken betydning av ytringsfriheten de framhever. 

Min forståelse er at den moderne verden legger vekt på ytringsfrihet som en grunnleggende rett, noe du har lov til å kreve av samfunnet. De fleste vet at for å kreve denne retten, må de selv bidra til at andre kan gjøre det samme kravet. Dette gjøres ved å vise toleranse. 

Men når man tror at ytringsfriheten kommer av en paragraf i loven, menneskerettighetene eller Koranen, begrenser man toleransens rolle i ytringsfriheten. En lurer seg til å tro at “Jeg har ytringsfrihet fordi jeg har rett til det!“. Det er her islam griper inn og sier “Du har ytringsfrihet fordi du har delt denne friheten med andre ved å være tolerant.”

Les følgende vers i koranen og se om du kan se hva Islam vil fram til. Henvisninger i parentes til kapittel:vers. Dette kan kontrolleres på internett her: http://free-minds.org/quran/ 

(42:43) Han indikerer styrke, han som er tålmodig og tilgir

(25:72) Og de som ikke avgir falsk vitnemål, og om de passerer sladder, passerer de høflig forbi. 

(70:42) Så la dem snakke forgjeves og leke, til da de møter den dagen de er lovet. 

(23:3) Og de som avstår fra tåpeligheter. 

(7:180) Og til Gud tilhører de vakreste navn, så kall han ved dem; og ignorer de som er blasfemiske i hans navn. De vil bli straffet for det de pleide å gjøre.

(28:55) Og om de møter tåpelig snakk, ignorerer de det og sier: «Til oss er våre handlinger, og til dere er deres handlinger. Fred være med dere. Vi oppsøker ikke den ignorante». 

(25:63) Og tjenere av den All-mektige, de som vandrer i jorden med ydmykhet, og om de ignorante snakker til dem, sier de «Fred»

(33:48) Og adlyd ikke forkasterne/løgnerne og hyklerne, og ignorer deres fornærmelser, og sett din tillit til Gud. Gud er tilstrekkelig som forsvarer.

(10:65) Og bli ikke lei deg av deres tale, for all ære er til Gud. Han er lytteren, Den kunnskapsrike. 

(3:200) Du som tror, vær tålmodig og oppfordre til tålmodighet, og kom sammen og vis akt for Gud, slik at dere kan lykkes. 

(41:34) Det er forskjell på et godt og et ondt svar. Du skal ty til det gode svaret. Slik, kan en som pleide å være din fiende, kanskje bli din bestevenn.

(49:11) Du som tror, en nasjon skal ikke latterliggjøre en annen, det kan hende at de er bedre enn dem selv. (…) 

Min tolkning av utvalgte vers 

Slik jeg tolker disse versene maner de oss til også å ha toleranse for ytringer som kan fornærme oss. Flere vers går så langt at de ber oss å prøve å få til fred og forståelse mellom de motstridende partene ved å oppfordre til tålmodighet. Det sies at en skal ty til det gode svaret, en positiv respons, slik at mulighetene for vennskap og bro bygging skal øke, til tross for fiendtlighet mellom partene. 

Det legges stor vekt på at en skal ha selvdisiplin og ha evnen til å være tålmodig ovenfor støtende ytringer. En skal ikke gjengjelde støtende ytringer med ytterligere støtende ytringer, men med høflighet og respekt. I et av versene er det et direkte eksempel om å si «Fred være med dere» og deretter legge ballen død der, for å forhindre akkurat det som skjer i verden for øyeblikket: at folk brenner ned ambassader og er voldelige. Hadde bare disse menneskene fulgt Koranens råd! 

Koranen legger mer vekt på toleranse og tålmodighet enn selve «retten». Budskapet ser ut til være at ytringsfrihet ikke er retten til å snakke, men er evnen til å la andre gjøre det. Koranen vil fram til at ytringsfriheten er et produkt av samarbeidet mellom innbyggerne i et samfunn og ikke et enkelt individs uendelige behov for å snakke. Ytringsfrihet er derfor en nasjonal skatt. Dette svarer på spørsmålet «Hvor kommer ytringsfrihet fra?». 

Den kommer ikke fra erklæringene om menneskerettigheter eller uavhengighet eller fra Koranen. Den kommer fra toleransen og tålmodigheten innbyggerne i et samfunn har ovenfor hverandre. Det er dette Koranen vil frem til, mener jeg. Med andre ord opprettholder Islam det grunnlaget ytringsfriheten er bygd på – toleranse – men den forsvarer ikke nødvendigvis det som ytringsfriheten bygger videre. 

Skal vi da bare sitte å høre på at noen fornærmer oss og ikke gjøre noen ting?

Nei, så klart ikke. Det er en grunn til at Koranen sier: 

(41:34) Det er forskjell på et godt og et ondt svar. Du skal ty til det gode svaret. Slik, kan en som pleide å være din fiende, kanskje bli din bestevenn.

Du skal selvsagt stå opp for deg selv, men det må gjøres riktig og være i samsvar med den langsiktige ambisjonen om fred og ikke den kortsiktige lysten om å avreagere. 

Hva er da løsningen på karikatur-saken? 

Løsningen er enkel men avhengig av toveis kommunikasjon. Begge parter må innse at de kun har makt innenfor deres egne områder. Den ene parten kan ikke kontrollere eller tvinge den andre parten. Man kan forestille seg partene som to hjem, som to naboer. Har den ene naboen rett til å kontrollere hva den andre naboen har eller gjør i sitt hus? Nei! 

Det hjelper derfor ikke at Norge beklager for å tilfredsstille et sykt «behov» hos de «ekstremt fornærmede» for å fremstå som ufornærmet, ukritisert og priset hele livet. Dette vil gjøre ting verre. «Fornærmede» vil få inntrykk av og bekreftelse på at de har rett til å tvinge fram en unnskyldning fra Norge og har makten til å påvirke Norges verdier og lover til egen fordel. Det er svært uklokt å gi noen denne følelsen. Dette gjelder særlig om de har en maktposisjon som en av de religiøst lærde har, som for eksempel Qaradawi.

Det Norge må gjøre er å stå på sine verdier og samtidig få den enkelte til å forstå disse verdiene og hva de går ut på. Dersom Norge er sikker på at ytringsfriheten er en grunnleggende del av det norske samfunnet, så må de vise null fleksibilitet om dette. Norge må vise, at kun Norges innbyggere, ved valg, har lov til å påvirke lovene. Utenforstående skal ikke kunne påvirke Norges lover og ytringsfrihet via opptøyer og trusler. Norge må ta et standpunkt og komme fram til en avtale som ikke går utover noen av samfunnets grunnleggende verdier, og si «Take it or leave it!».

Konklusjon

Islam oppfordrer utvilsomt til ytringsfrihet, men med et helt annet fokus enn det den moderne verden har. Der den moderne verden nærmest prøver å friste med at ytringsfriheten vil gi nærmest fullstendig amnesti når det gjelder ytringer, prøver Islam å opplyse om at det er faktisk ikke er din rett til å snakke men din evne til å la andre snakke som gir samfunnet ytringsfriheten. Uten forståelse, toleranse og tålmodighet ville ytringsfriheten vært umulig. Islam opplyser om at ytringsfriheten er noe du er med på å skape, og ikke noe du automatisk blir født med. 

Jeg håper at denne artikkelen var lærerik og verdt din tid. Det er mye stoff å svelge og mange valg å ta. Temaet er omstridt, og det er masse å ta hensyn til dersom du vil ha svar på alt. Men når alt kommer til alt er det Koranen som skal definere den rette Islam. Sammenlign og se om disse flagg brennende, ambassade ødeleggende, og draps truende muslimene handler i samsvar med Koranen, eller drives de av en kortsiktig lyst til å avreagere? 

Takk til: Skaperen som ga meg evnen og intelligensen til å formidle mine tanker gjennom denne artikkelen. 

Takk til: Axel og Nickolas for å ha rettet og korrekturlest artikkelen. 

Takk til: Molly, Elisabeth, Monica, Birgitta, Sylvia, Bittenaisha, Ali og Leetah for veiledende komplimenter og kritikk. 

Og sist men ikke minst, takk til deg som har lest artikkelen!


Jasså, så du er Charlie?

Det er fint å vise solidaritet til ofrene med ting som «Je suis Charlie» eller karikaturer av Profeten i status og profilbilde. Men, det er bare «talk». Det er relativt trygt og godt i Norge. Det kreves knapt et snev av mot å dele slikt her i landet. Akkurat det er nok en bra ting, men hva slags solidaritet er det da? Finnes det en måte for oss i trygge Norge å virkelig føle med CH? Kanskje.

Jeg foreslår at de som ønsker å vise solidaritet, det vil si, risikere å svi for noe de har all rett til å si og praktisere kan forsøke følgende. Si og praktiser at du skal slutte å gi penger til folk som gir penger til drap på homofile. Vi boikotter jo klesbutikker som bruker barnearbeid. Hvorfor ikke boikotte de som finansierer homsehets med våre penger?

Hva betyr dette i praksis? Hold tilbake 1500 kr på skatten. That‘s it. Det er andelen av din skatt, cirkum cirkum, som går til homofobe stater. Bare si og praktiser “Jeg skal ikke gi 1500 kr til land som dreper og fengsler homofile.” Hva er 1500 kr for den store og rike Staten? Gi de 1500 kr til veldedighet hvis du føler du må «bidra». 

Vær 100% kompromissløs på dette, så vil du kanskje se hvordan det er å være CH. Tvilsomt at noen, meg inkludert, vil gjøre dette. Men det er først da vi kan si «Je suis Charlie» samtidig som at det betyr noe. 

For når det kommer noen etter de 1500 kronene, og du prøver å stå for din rett til å ikke støtte og finansiere homsehets, vel, da er det godt mulig du lider samme skjebne her under vår Regjering. Det er generelt en dårlig idé å gjøre motstand mot uniformerte. Da kan ting eskalere fort. Eller, det er min teori. Noen solidariske mennesker som vil eksperimentere?


Hvordan unngå et hode full av tøys?

De fleste meninger vi alle har, meg inkludert, er gale og grunnløse. Det beste man kan gjøre for å unngå et hode full av tøys er å kun ha meninger om saker som så er viktige for oss at vi er villige til å bruke dager og uker på å sjekke, dobbeltsjekke og holde oss oppdaterte på dem.

De meningene som ikke faller innunder denne kategorien bør vi pent legge fra oss. Verken for eller imot, men “vet ikke“. Har vi ikke tid til å lese bittelitt økonomi nå og da? Vel, hva er da vitsen med å ha sterke meninger om privatisering? Har vi ikke tid til å ta et kurs i klimaproblemet? Javel, ingen sterke meninger om klimaet og klimatiltak som kan ødelegge livene til hundrevis av millioner mennesker.

Har vi ikke tid til å sette oss stadig grundigere i en sak? Da har vi ikke råd til å ha meninger om den saken. Da blir det bare tøys uansett. Dersom en avgjørelse må taes før vi rekker å undersøke saken, da er det nyttig å lene seg på eksperter, men ellers er det juks og latskap.


Når er det trygt å gå på do under filmen?

Det er ingen ende på problemene markedet løser for oss. Denne gangen er det appen «RunPee» som gjør livene våre bittelitt bedre. Den hjelper deg koordinere dopausene under filmtitting sånn at du går glipp av minst mulig. Her er hva den kan gjøre:

  1. Varsler deg med vibrering automatisk når «peetimes» nærmer seg.
  2. Den kan anbefale deg en bestemt peetime ettersom hvor viktige og uviktige de ulike scenene er.
  3. Den gir deg en kort oversikt over hva som skjedde mens du var på do.
  4. Seint ute? Den forklarer de første 3 minuttene av filmen.

Ikke nok med det, RunPee forteller deg også om det kommer noen ekstra-scener etter rulleteksten. Utviklerne har tenkt på «alt».

Best av alt, appen er helt gratis. Tusen takk kjære Marked! 

http://runpee.com/


Barnefattigdom, barnearbeid og økonomisk frihet

Under er en kommentar jeg skrev i tråden til ei venninne om bildet over.

Jeg har en litt annen teori :) 

Finland er et av verdens mest frie økonomier. Nummer 19 på globalt nivå, hvor Norge er 32. I sin region (Europa?) er Finland den aller frieste økonomien, hvor Norge er nr. 16. [1] 

Vi vet at økonomisk frihet skaper velferd og rikdom, løfter folk fra fattigdom. Vi vet at økonomisk frihet er ansvarlig for at den globale fattigdommen har blitt mer enn halvert bare de siste 20 årene. [2] (Hvorfor er det ingen som snakker om dette? Hallo, fattigdommen er halvert!) 

Økonomisk frihet er grunnen til at globale ulikheter er utjevnet. Det finnes ingen I eller U land lengre. [3] Det er ofte i kjølvannet av den økonomiske veksten som følger økonomisk frihet at barn får bedre kår. 

Ta for eksempel barnearbeid. Hva førte til at barnearbeid ble avskaffet i den moderne verden? Lover og regler? Nope. Null sjans. Svaret er økonomisk frihet. Det frie markedet avskaffet barnearbeid ved å skape velstand. Rikere foreldre setter ikke barna sine til arbeid. [4] 

Hva skjer når politikere forbyr barnearbeid før “tiden er inne“? Da skaper de _mer_ barnearbeid, _dårligere_ betalt barnearbeid, og mer barneprostitusjon. Dette er konklusjonene fra en stor studie gjort på Indias barnearbeid-forbud [5]. Oxfam har også gjort lignende oppdagelser i Bangladesh. 

Barnearbeidforbud fanger også de fattigste i fattigdom. Det er fordi at man ser familier hvor eldstemann får sponset studiene av at hans små søsken og foreldre jobber. De håper han snart skal bli lege, ingeniør eller advokat, og få dem ut av fattigdommen. 

Hva skjer når barnearbeid blir forbudt? Jo, eldstemann må droppe ut av studiene og jobbe selv. Han kan glemme “å bli noe.” Familien blir stuck der de er. 

Barnearbeid er en forferdelig ting. Ikke ta meg feil. Men hvis det å forby det helt klart gjør barnas situasjon enda verre, hvorfor da forby det? Det er bedre å satse på økonomisk frihet. Det er hva Finland har gjort, og det er -derfor- de har det bra. 

De har opparbeidet seg en rikdom, ved for eksempel å investere i IT på ganske riktig tidspunkt (e.g. Nokia). Nå har de råd til å bruke den på godiser, slike som i bildet over. 

«Give-aways» som dette er konsekvensen av, og ikke årsaken til, økt velferd gjennom økonomisk frihet. Dog, er slike godiser lite bærekraftige i lengden.

My 2 cents. :) 

[1] http://www.heritage.org/index/ranking 

[2]http://ted.com/talks/hans_and_ola_rosling_how_not_to_be_ignorant_about_the_world 

[3] Ibid. 

[4] http://beingclassicallyliberal.liberty.me/2014/10/20/20-economic-myths-debunked/


Hvorfor spådommer om at vi går tom for X ofte slår feil

I går leste jeg at vi går tom for sjokolade. Tidligere har jeg hørt at vi går tom for fosfor, som brukes for produksjon av mat, og at vi alle derfor kommer til å sulte ihjel om litt. At vi kommer til å gå tom for olje “om noen år” har vi hørt om og om igjen i over hundre år. Sånne spådommer tar som oftest feil, og det er noen få enkle grunner til dette som går igjen. 

Du har 10 brødskiver, og du spiser 1 om dagen. Når går du tom? Jo, om ti dager. Det var jo ikke så vanskelig? Tankerekken er ikke så mye vanskeligere når forskere spår dommedag for en eller annen ressurs. 

Hvor mye har vi av ressursen per idag? Hvor mye bruker hele verden hvert år? Simsalabim og vips: Om ørten år er vi tomme. Yikes!

Hva kan muligens være galt med en så enkel og rett fram tankerekke? Tungt utdannede forskere kan da knapt ha gjort noen feil i et så enkelt regnestykke?

Joda. 

Først. Hva er det som menes med “hvor mye vi har”? 

Man skulle kanskje tro at det var den totale mengden av en ressurs som eksisterte på jordkloden i det hele tatt. Det var i hvert fall mitt inntrykk, før jeg leste analysene. Men det er feil.

I de analysene jeg har lest så er denne mengden definert som “den mengden av de kjente reservene som er gunstig å ekstrahere gitt dagens priser og profittmarginer.” 

Det betyr at vi først går utifra den mengden vi i det hele tatt vet eksisterer og hvor den eksisterer. Så begrenser vi oss til den andelen det går an å tjene penger idag på at vi henter ut. Hvis prisene på ressursen dobler seg, for eksempel, blir denne mengden enkelt sagt dobbelt så stor. 

Så her var det altså flere jokere. For, kjenner vi til alle steder på kloden med forekomster av en gitt ressurs? Kloden er svær, og det meste gjenstår å utforskes.

Hva med priser og profittmarginer? Er det slik at disse er konstante helt opp til vi går tom, slik analysene ofte forutsetter? Aldri. Helt alminnelig supply & demand tilsier at prisene går opp ettersom vi tømmes for mengden som allerede er ekstrahert. Som vi så over, så har dette en direkte innvirkning på mengden som nå blir gunstig å ekstrahere. Den øker.

Hva med forbruk? Er forbruket vårt av en ressurs konstant helt opp til vi går tom, slik analysene ofte forutsetter? Aldri. Når noe blir dyrt, forbruker vi mindre av det, og ser etter alternativer. Forbruket går ned ettersom prisene går opp. Helt ukontroversielt, mainstream økonomi. 

Og du ser det kanskje i hverdagen også: De første 9 tiendedeler av tannkremen brukes opp relativt fort i forhold til den siste tiendedelen. Den var ofte mye lenger. Når vi ser at noe er knapt, så modererer vi bruken vår. 

Det er enkelt å se at tannkremen holder på å gå tom, men hvordan ser vi at olje, sjokolade eller fosfor holder på å gå tomt? Priser. Høyere priser forteller samfunnet at 1) nå er det lite igjen, 2) vi må investere i produksjon. Jeg beskrev situasjonen slik for sjokolade på tråden til ei venninne på facebook:

Når det blir mindre tilgjengelig sjokolade går først og fremst prisen opp. Når sjokolade blir dyrere vil vi bruke mindre, og derfor vil hastigheten vi bruker opp sjokolade på gå kraftig ned. Hele veien går prisene fortsatt opp. 

Når prisene går opp blir det mer å tjene på å selge sjokolade. Da blir det mer attraktivt å investere i å gro og produsere sjokolade. Derfor vil produksjonen av sjokolade over tid øke. Snart har vi mer sjokolade enn noensinne, og prisene har falt betraktelig. 

Spådommer om at vi kommer til å gå tomt for X forutsetter ofte at vi kommer til å bruke like mye av X helt opp til det går tomt, og at prisene på X vil holde seg like lave som nå. Sånn fungerer ikke verden, heldigvis, og spådommer som dette slår derfor feil nesten hver eneste gang. 

Moralen? Spis så mye sjokolade du har råd til, uten dårlig samvittighet

Det er ikke rart at spådommer om at noe ikke er bærekraftig oftest tar feil, når de begynner med virkelighetsfjerne forutsetninger, og premisser som går på akkord med helt grunnleggende økonomisk lære. Med slike antagelser kan man faktisk uten vansker erklære alt som «ikke bærekraftig». 

Dessverre tror jeg vi aldri vil gå tom for slike spådommer, de er tross alt veldig billige og profitable å produsere. Spesielt de som ønsker å “redde verden” har sterke insentiver for å misbruke begrepet bærekraftighet. Hvis de kan erklære bruken av en viss ressurs for ikke bærekraftig, kan de i større grad rettferdiggjøre sin inngripen i våre liv. 

Videoen under illustrerer diskusjonen vår på en veldig fin måte. Begrepet ressurs er også noe det er viktig å forstå korrekt, men som veldig mange ikke forstår i det hele tatt, selv om de er bombesikre på at de gjør det. Ressurs er jo tross alt et helt dagligdags ord, som vi alle er vant med å bruke, så hvordan kan man ikke vite hva det betyr? 

Det er lett å «forsnakke» seg og si at olje, for eksempel, er en ressurs. Men olje har vi visst om i over 4000 år. Før i tiden gikk verdien på eiendommen din ned hvis denne mørkegule/svarte guggen ble oppdaget på den. Men nå har denne guggen fått status som det «sorte gullet.» Hva har skjedd? 

Det som ikke har skjedd er endringer i oljen. Oljen er fortsatt olje. De fysiske egenskapene er de samme. Å knytte egenskapen som “ressurs” opp mot det fysiske stoffet forklarer ingenting. For å forstå hva som har skjedd, anbefaler jeg denne lille artikkelen, “Understanding Resources”. 


Les også:
The World‘s Resources Aren‘t Running Out


Shaffer-testen: Hvilken av disse kandidatene får stemmen din?

Et lite utdrag fra “A Libertarian Critique Of Intellectual Property”. Formateringen er min egen. 

Butler Shaffer knows how to make people question their fundamental assumptions. He sometimes asks his students at Southwestern Law School, where for many years he has been professor of law, to vote between two candidates. 

Candidate A is identified as “a well- known critic of government, this man has been involved in tax protest movements, and has openly advocated secession, armed rebellion against the existing national government, and even the overthrow of that government. He is a known member of a militia group that was involved in a shoot-out with law enforcement authorities. 

He opposes gun control efforts of the present national government, as well as restrictions on open immigra- tion into this country. He is a business- man who has earned his fortune from such businesses as alcohol, tobacco, retail- ing, and smuggling.” 

Candidate B is described thusly: “A decorated army war veteran, this man is an avowed nonsmoker and dedicated public health advocate. His public health interests include the fostering of medical research and his dedication to eliminating cancer. He opposes the use of animals in conducting such research. 

He has supported restrictions on the use of asbestos, pesticides, and radiation, and favors government- determined occupational health and safety standards, as well as the promotion of such foods as whole-grain bread and soybeans. He is an advocate of government gun- control measures. An ardent opponent of tobacco, he has supported increased restrictions on both the use of and advertising for tobacco products. 

Such advertising restrictions include: (1) not allowing tobacco use to be portrayed as harmless or a sign of masculinity; (2) not allowing such advertising to be directed to women; (3) not drawing attention to the low nicotine content of tobacco products; and, (4) limitations as to where such advertisements may be made. 

This man is a champion of environmental and conservationist programs, and believes in the importance of sending troops into foreign countries in order to maintain order therein.”

How do the students vote? 

“Over the years, the voting results have given Candidate B about 75 percent of the vote, while Candidate A gets the remaining 25 percent. After completing the exercise and tabulating the results, I [Shaffer] inform the students that Candidate A is a composite of the American “founding fathers” (e.g., Sam Adams, John Han- cock, Thomas Jefferson, George Wash- ington, etc.). Candidate B, on the other hand, is Adolf Hitler.” 

As one can readily imagine, the students react with shock. 

Why do the students vote this way? 

The program of Candidate B “sounds good” to them, but they did not ask themselves a key question, and it is this question that Shaffer wishes by his experiment to bring to their attention. That question is this: How did Candidate B intend to bring his program into effect? 

The answer in this case is quite clear: by using the force and violence of the State. That led to disaster, and this Shaffer maintains, is necessarily the case.

In his great book Boundaries of Order, Shaffer argues that people can best solve their problems and progress through peaceful social cooperation. To cooperate peacefully, they need to delimit property rights. 

As Shaffer puts it, 

“If we are to have the resilience to make life-enhancing responses to the world—to assess risks and other costs, and to settle upon an efficacious course of action—we must enjoy the autonomy to act upon our portion of the world without interference from others, a liberty to be found only in a system of privately owned property.”


Hvordan formatere teksten i Facebook status og innlegg

Jeg skriver mye på facebook, og ofte savner jeg muligheten til å gjøre dette, og dette, eller dette. Du kan allerede formatere tekst i notater, men ikke i status og innlegg. For det må du nemlig bruke «fbformat».

Fbformat er akkurat så enkel å bruke som du tror ved første øyekast. Skriv i boksen, bruk knappene for å formatere, og så er det bare kopi-pasta ut av boksen og inn i facebook. Glimrende!

Et lite problem, kanskje.

Fbformat erstatter bokstavene med unicode symboler, som forenklet sagt er formatert på forhånd. Unicode skal være godt støttet blant de fleste internettbrukere. De som mangler støtte vil se bokser og sære tegn istedet for din formaterte tekst. Fiksen er enkel.

1. Last ned og pakk ut denne fila.

http://www.gschoppe.com/projects/fbformat/includes/unicodefont.zip

2. Les readme.txt fila, hvor det står:

INSTALLATION INSTRUCTIONS: 
1) extract files 
2) right-click one .ttf file 
3) choose install 
4) repeat with other two font files 
5) reboot

Mitt inntrykk er at de færreste vil behøve å gjøre dette. Men, det kan være en idé å legge ved denne lenken nederst i de innleggene du formaterer: tiny.cc/fbfix. Da finner leseren fort frem til løsningen.

 


En ærlig sosialt avslører at «klassekampen» egentlig er mellom to klasser av arbeidere

Under er en kommentar jeg skrev på en tråd i Politisk Ungdom. Tenker den kan være interessant for flere å lese. http://goo.gl/AoBH6I

I marxistisk teori er klassekampen en konflikt mellom «de som eier produksjonsmidlene, kapitalistene, og de som står for produksjonen, arbeiderne.»Men, virkeligheten er en helt annen. Disse to korte videoene, som jeg anbefaler at du ser før du leser videre, oppsummerer det ganske godt.

Utnytter kapitalismen arbeiderne?

De egentlige effektene av fagforeninger

Min kommentar på Politisk Ungdom.

Uff.. «Sosial dumping» er enda et eksempel på hvordan sosialister setter sine egne følelser og fantasier over fornuften og virkeligheten til de sårbare.

“Kjære utlendinger som kommer hit for å jobbe. Mener dere virkelig at dere har det bedre her selv med luselønn enn i hjemlandet deres? Vel, da er dere DUMME. Dere skjønner, vi kaller dette for «sosial dumping.»

Det er et fancy ord som vi kan kaste rundt for å vise alle hvordan vi bryr oss om dere, men i virkeligheten gir vi så langt faen at hallo! Ja, fordi når dere kommer hit og er villige til å gjøre jobben vår for mindre enn oss, vel, hva faen er det VI skal gjøre da?!

Så, du skjønner, det at DERE prøver å forbedre livene deres, gjør at VI blir dumpet. Det kan vi ikke ha noe av. Men, vi kan jo ikke akkurat gå etter dere heller, for det blir det dårlig PR av, vet du. Så da går vi etter arbeidsgiveren.

Vi skriker og lager bråk om hvordan den griske arbeidsgiveren gir dere dårlig betalt. At dere har brukt deres egen fornuft og funnet ut at luselønna dere får her fortsatt er bedre enn den beste lønna dere kunne fått i hjemlandet, det er jo derfor dere er her, det gir vi faen i.

Vi syns det er utrolig morsomt når folk faller for knepet vårt. Vi har fått dem til å tro at kampen er mellom grådige arbeidsgivere og stakkars utlendinger. Haha! Noen av dem har til og med kule ord på det, som “klassekampen”. Laughing out loud, ass!

Anyways, virkeligheten er jo at kampen er mellom oss og dere. Mellom en gjeng med arbeidstakere og en annen. Teknisk sett er det ikke helt riktig. Dere er jo ikke en gjeng, det er VI som er det. Vi er en mafia, egentlig, men vi kaller oss for “fagforeninger”.

På denne måten kan vi sikre oss arbeidsplasser og ekstra godis for de som er med i gjengen, og holde utenfor dere som vil jobbe mer for mindre. Egentlig så skjønner jeg ikke at folk kjøper hele denne fiktive narrasjonen om Arbeidgiver VS Arbeidstaker. Virkeligheten er jo så åpenbart en annen!

Reelt sett så er kampen mellom eksisterende arbeiderne i bransjen som har dannet gjenger, ehem, “fagforeninger”, som tar i bruk statens voldsapparat og potensielle arbeidstakere som forsøker seg inn i bransjen, men ikke har fått lov til å bli en del av gjengen enda. Det er mellom DISSE TO partene – eksisterende arbeidstakere og potensielle arbeidstakere – kampen egentlig foregår. Det er jo så obvious… Tror du meg ikke? Her skal du få et eksempel…

Fatter’n til kompisen min, Nadeem, har kjørt taxi i åresvis. Han har alltid oppfordret Nadeem til å kjøre i helgene, da det er mye å tjene på relativt kort tid. Nadeem er ikke interessert, men vet om noen som er det. For eksempel, Ali, som sitter for tiden på gata og tigger.

Hva om jeg ga han 5000kr for å kjøpe en brukbar kjerre, som han kunne kjørt folk rundt i, og oppgradert bilen ettersom han får spart opp litt av inntekten, og når han står på egne ben, kan han betale meg tilbake? spurte Nadeem sin far.

Han lo så hardt at han grein. Joda, god plan, men den bilen kan du kaste i søpla, svarte han omsider, og fortsatte: «Du får ikke lov til å kjøre biler eldre enn så og så mange år som taxi i Norge. Det er loven det. Da må du plutselig opp i minst 50’000 kr for en lovlig taxi-bil.

Ja, og så MÅ du være tilknyttet en sentral og betale sentralavgift, og du MÅ betale for taksameter, og du MÅ ha uniform, og du MÅ legge fram depositum for løyve og bla bla bla, ja, du må bla opp ganske mye før du kan kan kjøre noen noe sted. Mellom 150’000 og 200’000 kr, faktisk, FØR du har tjent en eneste krone.

Nevnte jeg kjentmannsprøven? Her må du kunne identifisere bilder av hundrevis av gater og steder. GPS? So what? Må jo ta eksamen, uansett hvor unødvendig! Hvordan ellers skal vi holde arbeidere utenfor yrket vårt?»

Dette er et av mange eksempler, kjære utlending, på hvordan eksisterende arbeidstakere tryller fram lover og regler sammen med politikere for å undertrykke potensielle arbeidstakere. Det er jo ikke noen arbeidsgiver eller kapitalisten med 5000kr til overs som undertrykker tiggeren Ali. Nei, det er jo resten av taxisjåførene og politikerne i seng med dem, som har gjort det så grusomt vanskelig å bli taxisjåfør.

Men, trøst deg med at det er verre i USA. Ja, der må man faktisk betale mellom 10’000 og 20’000 amerikanske dollar for å skaffe seg kosmetologi lisens hvis man skal flette hår. Hæ?!, sier du. Men det er sant. Du må ha fuckings kosmetologi lisens til over hundretusen norske kroner BARE FOR Å FLETTE HÅR!!!

Og folk kaller USA for et “fritt marked.”, FOR NOEN IDIOTER. Haha…

Jaja, kjære utlending, nå tror jeg du skjønner hvordan dette spillet egentlig fungerer. Vi, de eksisterende arbeidstakerne undertrykker dere potensielle arbeidstakere med statens voldsapparat.

Vi bruker skumle begreper som sosial dumping og vi snakker om likhet og menneskeverd bare for å spille på folks følelser og få med oss folkeopinionen, og alt det kommer vi oss unna med fordi vi skylder på den grådige arbeidsgiveren. Og han er sikkert grådig han jævla arbeidsgiveren, men det er ikke han som er fienden din, det er VI, VI SOM VAR HER FØRST!!!! SÅ FUCK OFF!!

Hilsen,

En Ærlig Sosialist.”


Skatt er ikke et «bidrag» til samfunnet

Tar tyven pengene dine og gir dem til UNESCO, så kan ikke du kalle tyvegodset for ditt bidrag til utdanning av barn. Således, når Staten tar dine penger og driver skoler, så kan du heller ikke kalle dette for ditt bidrag til samfunnet.

Du kan bare ta ære og ansvar for dine frivillige handlinger. Skatt, derimot, er ufrivillig, og du har derfor ingenting å være stolt av. Du betaler skatt fordi du , og ikke fordi du vil. For hvis du ikke betaler blir det bøter og fengselsstraff. Motsetter du deg dette kan du komme fysisk til skade, og i verste fall bli drept.

Det er alltid like moro å se enkelte prøve å argumentere at skatt egentlig er frivillig, selv om du blir truet på liv og eiendom, fordi «whether you have a gun to your head or not, you make a choice. . .» (se video under). Denne tankerekken faller i smak hos overraskende mange.

Men slike argumenter «funker» bare med skatt. Ingenting annet. Tenk om noen skulle ha argumentert at voldtekt egentlig er frivillig sex, fordi «everything in life is voluntary.» Tenk om du overhørte følgende samtale:

«Jeg ble voldtatt.»
- Jaha? Hvordan?

«Det var to gutter, og den ene hadde pistol.»
- Uhm… So?

«So?! De sa de ville skyte meg om jeg ikke hadde sex med dem. »
- Vel.. Du kunne jo ha sagt nei. Du hadde et valg. Du valgte å ha sex istedet for å dø. Ergo, ikke voldtekt.

«Hæ?! Var da faen ikke frivillig din dott!! »
- Joda. Du samtykket til sex når du bestemte deg for at du heller ville leve enn å dø. Ingen som tvang deg til å ville leve, eller? 

«…»
- Akkurat. Hva mer har du holdt på med?

 Jeg har aldri snublet over noen som kunne ha forsvart dette. Men, likevel, nøyaktig de samme argumentene brukes av flere for å si at skatt er frivillig. Hvordan noen får dette til å henge på greip er ikke godt å si. 

Man er opplært i mange, mange år til å tro at skatt er en god ting, og det har selvfølgelig blitt en trosartikkel som må forsvares på alle mulig bizarre måter. Dette er en av dem. 


Nadeem J. Qureshi

http://nadeem.no