Press enter to see results or esc to cancel.

Privatisering av Georgias helsevesen ga enormt større helsetilbud og drastisk mindre profittmarginer

Georgia har skjønt det. Gjennom privatisering har landet bare på noen få år dramatisk økt helsetilbudet (bl.a 100 nye sykehus på 3 år!), redusert kostnadene med ca 60%, og kuttet profittmarginene til legemiddelindustrien med 75%. Landet er dog fortsatt ikke fornøyd med prisene og tilgjengeligheten av medisiner. For å bli enda bedre har de bestemt seg for å fortsette sin satsning på et fritt marked og fri konkurranse. Landets tidligere finansminister, Kakha Bendukidze, og helseminister, Andria Urushadze, har dokumentert Georgias overgang fra et sosialistisk til et kapitalistisk helsevesen. De skriver:

Competition Reduced Pharmacies Margins As a result of the new market-oriented reforms, pharmaceutical prices started to decline in 2009 for the first time in the post-Soviet era. In 2012, the Curatio International Foundation published comprehensive statistical research about pharmaceutical markups between 2009 and 2011 and discovered that the average prices dropped by 30%. Price reductions were most profound for original brands in the PSP/Aversi/ GPC network, a major player in the market, because of increased competition. According to study’s main findings, market competition dropped the markup of original brands by 75% through 2012. Mark-up reductions for OBs were most dramatic within PSP/Aversi/GPC (from 90.7% to 21.5%) than other competing pharmacy networks. As a result, the cost of receiving pharmaceutical treatment has declined drastically over the last four years. In 2012, the standard price of treatment was 50%-60% less than 2009. Granted, the prices and availability of prescribed medicines is still a problem for most Georgians, and further efforts to enhance free competition and quality of care are needed. However, the initial results have been promising.

Her i sosialistiske Norge, derimot, sliter vi med for høye priser på medisiner og politikere som legger all skyld på legemiddelindustriens profittgrådighet. Her til lands diskuter vi faktisk å forby profitt. Audun Lysbakken og hans SV har tatt opp kampen mot profitt. Det er samme gamle regla om at det er uetisk og umoralsk å tjene penger på folks velferd. Faktisk, sosialistene grein det samme refrenget i Georgia for ti år siden:

Despite the plethora of evidence demonstrating socialized medicine’s ills, opponents of reform stubbornly continued to make anti-market arguments. “Privatization of healthcare is not just wrong,” they would say, “it’s inhumane and immoral. People’s health should not be subject to the profit motive.” Fortunately, policy makers saw through the weakness of this argument. Within a very short period of time, the old Soviet system that so severely damaged the country’s health had been replaced with newly constructed, well-equipped modern clinics. (…) ~ Urushadze

Et fritt marked senker priser, senker profittmarginer, øker kvalitet og øker tilbudet for trengende. Dette er fordi markedet koordinerer ressursbruk og behov bedre enn noen politiker eller byråkrat. Men neida, «markedet tjener de rike.» Jaha? Hvem tjener mest på fallende priser, de rike eller de fattige? De fattige, selvfølgelig. Hvordan kan man da påstå, så bastant, at markedet er til for de rike? Når forståelsen for markedsmekanismer sitter inne, blir Georgias fremgang langt fra overraskende, selv om det er imponerende hvor mye de har fått til på kort tid. Kudos! 

Vi bør lære av Georgia at profitt slettes ikke bør forbys, men bør las flyte fritt. Å forby profitt er uansett umulig. Skal arbeidere jobbe gratis da, eller? For arbeiderne gir avkall på visse verdier – arbeidskraft, tid, trygghet, etc – for å motta andre verdier – lønn, pensjon, fordeler etc. Mellomlegget kalles profitt. That’s it. Ikke noe mer hokus pokus enn det. Sånn sett blir det straks tydelig tullete å forbi profitt. En av mine lærere på ungdomsskolen ble mindre enn happy når jeg kom inn på privatskolen Akademiet VGS. «Man skal ikke tjene på noens utdanning,» sa han. Jaha, jobber du gratis du da? tenkte jeg, men sa det ikke. 

Ønske om profittfri ditten og profittfri datten er uvitenhet om hvilken sosial- og samfunnsrolle profitt spiller. Joda, profitt spiller en særdeles viktig samfunnsrolle. Profitt er det signalet samfunnet sender entreprenørene når vi ønsker mer av deres produkter og tjenester. Mer enn det skal jeg ikke si, men vil gjerne anbefale alle nysgjerrige sjeler og åpne sinn å se denne videoen av økonomen Bob Murphy. 

https://www.youtube.com/watch?v=WXuZfe9lTMk 

Videre, om du er interessert i å lære mer om helseøkonomi, er denne videoen et lettfattelig, underholdende, og godt utgangspunkt. https://www.youtube.com/watch?v=jnsFy8UTosk


Må betale for Windows jeg ikke bruker. WTF!?

Fikk dette brevet av Microsoft.*

Hei Nadeem J. Qureshi
  Vi har blitt informert om ditt kjøp av PC fra Elkjøp. Vedlagt finner du faktura på Windows-lisens.
  Din nye PC, levert med kun Ubuntu, kan brukes til å installere våre Windows-operativsystemer, derfor plikter du å betale Windows-lisens to ganger i året. Dette er uavhengig av om du faktisk har installert Windows på noen av dine PCer. Det holder at du har PCer som det kan installeres Windows på. 
  Dette inkluderer også forskjellige Mac-varianter og selv Chromebooks. Enkelte smartmobiler kan også brukes til å installere våre OS, og er derfor lisenspliktige. Hvis du eier USB minnepinner, kan også disse brukes til å kjøre Windows fra. Også disse derfor medfører Windows-lisens.
  Windows plattformen er en uvurdelig gode for samfunnet, og det er viktig at alle bidrar. Hvis du ikke ønsker å betale Windows-lisens, kan du enkelt la vær å bruke PC, Mac, Chromebook, smartphone, USB minnepinner og alt annet som Windows teoretisk kan installeres på. 
  Betaler du ikke fakturaen vil du få bot, og lønnstrekk. I enkelte tilfeller vil vi også kunne fengsle deg.


Mvh, 

Microsoft.

* Selvfølgelig fikk jeg ikke dette brevet av Microsoft. Selskapet hadde gått konkurs innen timer etter et sånt stunt. Sånn beskytter markedet meg fra dårlig oppførsel fra selv de rikeste. 

NRK derimot, håver inn over 5 milliarder hvert år.  Betaler du ikke fakturaen, kan du forvente bøter, inkasso, tvangstrekk, og noen steder fengselstraff – og så er det på’n igjen når du slipper ut. Man er av en lav moralsk karakter om man syns det er greit å tvinge og til og med kriminalisere medmennesker som ikke betaler for en TV-kanal de ikke bruker, men som man selv liker. Det er en TV-KANAL for faen. Ha litt mer respekt for menneskets verdi og autonomi. 

Selv ikke verdens rikeste mann kan tvinge meg til å kjøpe produktene hans. Markedet hadde slaktet han for slik oppførsel, slik markedet slaktet Mozillas eks-sjef Brandon Eich i år fordi han 6 år tidligere hadde støttet forbud mot homofilt-ekteskap med en donasjon på $1000. Markedet er nådeløs mot drittsekker, fremt drittsekkene ikke er fredet og favorisert av staten. Favorittene kan da holde på så jævlig de bare vil. 

Så jeg er ikke redd for rikingene i et fritt marked. Jeg er dog utrolig bekymret for byråkraten og politikeren fra middelklassen som muligens kan dømme meg for skatteunndragelse og sende meg til fengsel fordi jeg kan ha hjulpet naboer og venner som trengte en hånd med barnepass, oppussing eller flytting. Å hjelpe naboen kan være straffbart. Hvem skal beskytte meg mot sånn urett? Ingen. 

Frykt for rikinger i et fritt marked er irrasjonelt. Tillit til politikere i et demokrati er irrasjonelt. Vi står bedre utrustet mot dårlig oppførsel fra rikinger i et fritt marked, enn mot dårlige politikere i et demokrati. Glem hva du har lært på skolen. Demokrati er verken perfekt eller det beste alternativet har. Det er ikke et nødvendig onde, det er bare et onde. 


Hva sier over 100 studier om privatisering?

The over 100 independent studies typically found cost reductions of 20 percent to 50 percent that resulted from privatization and, more importantly, increased competition.

Se: Cost Savings From Privatization: A Compilation of Study Findings

Hvis det private er en gjeng grådige, profittsøkende egoister, hvorfor koster alt så mye mindre når de tar over ansvarsområder fra staten?


Fire måter å bruke penger på

Du bruker dine egne penger på deg selv

Nå er du opptatt av både pris og kvalitet.

Skal du kjøpe PC til deg selv med dine egne penger, så leser du deg opp og gjør litt forarbeid. Du leser anmeldelser, du spør på fora, du spør venner, og du drar på butikken og tester ut PCene på utstilling. Du bruker tid, tanker og krefter på å komme til det som er den beste PCen for dine penger. Hvis du kan, vil du til og med prute. Tross alt, det er dine penger.

Du bruker dine egne penger på andre

Nå er du opptatt av pris, men ikke kvalitet.

Tenk at du nå istedet skal kjøpe PC til mor, far eller en venn. Det er en gave. Du vil selvfølgelig bruke nok tid til å forsikre deg om at du kjøper en god gave, men du går ikke like langt i din innsats denne gangen. Alle har forskjellige smak og behov, og du kan ikke si for sikkert at gaven vil bli likt, uansett hvor hardt du prøver. Hvorfor da bruke så mye krefter på det? Uansett, så får de med seg kvitteringen. Da kan de jo bare bytte gaven om de ikke liker den.

Du bruker andres penger på deg selv

Nå er du opptatt av kvalitet, men ikke pris.

Tenk bortkjemte drittunger med rike pappaer. Jepp. De skal bare ha det beste og mest lukseriøse. Budsjett er det ikke noe som heter lenger. Koste hva det koste vil. Andres penger bruker man ikke med like stor omhu som egne.

Du bruker andres penger på andre

Nå er du verken opptatt av pris eller kvalitet.

Dette er situasjonen politikere befinner seg i. Skatt fra én part brukes av politikere på en annen part. Skatter fra unge brukes på eldre, for eksempel. Når verken pris eller kvalitet er prioritet, kan vi ikke forvente at forvalteren av pengene skal gjøre en god jobb. Derfor gjør politikere og byråkrater stadig en underlegen jobb i forhold til det private, hvor hver part bruker sine penger på seg selv. 

Friedmans Kvadranter, og Friedmans Lov

De fire situasjonene som er skildret over kalles Friedmans Kvadranter, etter nobelprisvinneren Milton Friedman. Hans sønn, David Friedman, formulerte noe som heter Friedman’s Lov. Den sier som følgende. 

It costs any government at least twice as much to do something as it costs anyone else.

Loven er blant annet basert på observasjoner der man har sammenlignet data på det offentlige og det privates utgifter for å levere de samme tjenestene. Her en fin diskusjon om dette.

Mer om Friedmans kvadranter

Se siste fra 10:53, eller se hele :)


Hørt denne samtalen før?

“Hvorfor tror på stjernetegn?” 
- “Fordi alle ekspertene er enige om at de er viktige.” 

“Hvilke eksperter er enige?”  
- “Det er konsensus blant alle astrologer at horoskopet er et viktig beslutningsverktøy.” 

“Men fysikerne har jo bevist at det er tøys!”
- “Fysikere har ikke studert astrologi i årevis. Hva vet de?”

“Men det er jo fysikerne som er de rette ekspertene!”
- “Jaha, de er eksperter på noe utenom sitt eget fagfelt?”

“Men du kan jo ikke mene at planeter og stjerner påvirker personligheten og fremtiden din?”
- “Det er ikke jeg som mener det. Det er konsensus blant astrologer som sier dette.”

“Men tenk nå litt sjæl da! Det gir jo ikke mening.”
- “Jeg kan ikke tenke for meg sjæl på hver eneste lille ting. Noen ganger må vi stole på ekspertene. Derfor stoler jeg på konsensusen blant astrologene. Tror du at du vet bedre enn alle astrologene som har studert dette i flere tiår?”

“Ja, jeg vet bedre enn alle astrologene. De tar feil. Bare tenk selv.”
- “Sier du at jeg ikke tenker selv? Så arrogant du er da. Tror du vet bedre enn folk som studerer dette dag inn og dag ut. Herregud, nå må du skjerpe deg. Du kan ikke engang fortelle meg hva som er forskjellen mellom løven og væren. Og du later som at du vet bedre? Du kan jo ingenting om astrologi og likevel tror du at du kan stille spørsmålstegn ved et helt fagfelt?”

“Men ser her da, her er en fin artikkel som viser hvorfor astrologi er tøys. Det er skrevet av en tidligere astrolog som kan mye om både astrologi og fysikk.”
- “Jeg har ikke tid til å lese sånt, og jeg har ikke kompetansen til å vurdere sånt selv heller. Hvorfor vil du at jeg skal gå imot hundrevis av faglærde? 97% av alle astrologer er enige om at horoskopet er sant. Du får ta det opp med dem. Jeg kan ikke stole på denne minoriteten av astrologifornektere og horoskopskeptikere. Fysj.”

“Men hva om de tar feil?”
- “Det er godt mulig. Alle kan ta feil. Men jeg har ikke tid til å sette meg inn i dette selv. Så lenge det er en konsensus så er jeg fornøyd.”

“Men, men… Hva med fysikerne?”
- “Som sagt, astrologi er ikke deres fagfelt. Det gir jo ingen mening å høre på dem over astrologene.”

“Javel, men har du sett noe på forskning rundt astrologi? Hva tenker du om metodene deres, er du fornøyd?”
- “Næmmen hvor mange ganger skal jeg si det? Har. Ikke. Tid. Ikke. Min. Oppgave. Kon-sen-sus! Hva er det du ikke forstår?” 

“Jeg forstår ingenting jeg.. ”
- “Ja, det var ingen overraskelse du. Trenger ikke å være så skeptisk til alt, vet du.”

“ … ”
 - “That‘s better. Nå, si meg, hva er fødselsdatoen din?”

Bloggurat


Hva har du uten Staten? Et Regnestykke.

Hva betaler du egentlig for Staten? Jeg er ingen ekspert, men forsøker meg på et enkelt regnestykke basert på noen forenklinger. Hjelp meg gjerne å forbedre beregningene ved å påpeke eventuelle feil eller utelatte faktorer.

Si at du er en ansatt. Du produserer verdier for 200 kr i timen for arbeidsgiveren din. Han tar 100kr for seg selv, og vil gi deg de resterende 100 kr. Men, arbeidsgiveren din kan ikke gi deg alle de hundre kronene han egentlig ønsker å gi deg. 

Staten pålegger han en arbeidsgiveravgift på 14,1%, og han må kjøpe yrkesskadeforsikring for deg, og han må legge ut for kostnadene knyttet opp mot å skatte riktig av lønnen din, og et cetera. Sirkum sirkum må han betale 20% i kostnader som eksisterer ene og alene på grunn av staten. Istedet for 100 kr, derfor, får du 80 kr. 

Videre skal du skatte av de 80 kronene. Si at du betaler omkring 30% i skatt. Da står du igjen med 56 kroner. Hittil har du totalt gått glipp av 44 kroner.

Så skal du bruke disse pengene. Si at du kjøper mat. Momsen på mat er 15%, såvidt jeg vet. Bruker du alle 56 kronene på mat, betaler du litt over 8 kroner på moms. Dette er 8 kroner du ellers ville ha hatt til overs. Nå har du totalt gått glipp av 56 kroner, på grunn av staten.

Men, regnestykket slutter egentlig ikke her.

Maten du kjøper er mye dyrere enn den trenger å være, på grunn av statens importvern og tollsatser. Det varier litt, men estimater jeg har lest (og ikke klarer å finne igjen) sier at maten vår er 3 ganger dyrere enn nødvendig. Om så, må vi gå litt tilbake i regnestykket, før vi regnet på momsen, og justere for dette. 

Gitt reelle markedspriser, ville du kanskje kunne kjøpt samme mengden mat for ca 19 kroner istedet for 56 kroner. Da  ville du ha hatt 37 kroner igjen. 

 kan vi regne på momsen. Av de 19 kronene du bruker på mat, er fortsatt 15% moms, det er ca 3 kroner. Så da går du glipp av enda 3 kroner, og totalen er nå 84 kr: 

  1. 20 kr arbeidsgiveravgift på 100 kr.
  2. 24 kr skatt på 80 kr i inntekt.
  3. 37 kroner på grunn av importvern
  4. 3 kr på matmoms. 

Er det slutt nå? You wish!

Når du kjøper mat til 19 kr hvor 3 kr går til staten, så får selgeren 16 kr. Av dette vil noe gå til å dekke utgifter, og resten vil gå til han selv som inntekt. Det er veldig vanskelig å si noe om hvordan én bestemt selger driver dagligvarehandelen sin, hva han har i kostnader og inntekter, et cetera.

Men, det virker som at dagligvarehandeler har ca 2,5% i driftsmarginer. Av De 16 kronene går derfor 15.5 kroner til drift og utgifter. Selgerer står igjen med med en femtiøre til seg selv, som han skal skatte av, men la oss vente med å inkludere denne akkurat nå. Først må vi si litt om hvorfor driftskostnadene er hva de er. Har staten gjort noe fordyrende her? Jepp. 

I Norge har man ikke en universell minstelønn, men man har forskjellige minstesatser for lønn for forskjellige typer arbeid. For eksempel skal renholdere ha minst 161,17 kroner per time. Bygningsarbeidere med fagbrev skal ha minst 174,10 kr per time. Videre skal det være overtidstillegg på minst 40%, uansett. 

Slike lover  er klart fordyrende, og i tillegg har man kostnader med hundrevis av reguleringer som tvinger aktører til dyrere alternativer enn nødvendig. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hva den totale effekten av alt dette er på driften. Dobler det, tripler det, eller firdobler det drifstkostnadene? La oss ta et konservativt estimat og si at driftskostnadene øker med bare 50%. 

Vi må igjen gå litt tilbake i beregningene våre, før vi fant driftskostnader på 15.5 kroner, og justere for dette. Gitt at staten øker driftskostnader med 50%, så vil driftkostnader uten staten ha vært ca 10 kr, og ikke 15.5 kr. Mellomlegget på 5 kroner og 50 øre er noe som er bakt inn i prisen du betaler, og derfor er dette en sum du ville hatt til overs, om ikke for staten. Oppdaterer vi totalen nå får vi litt under 90 kr.  Inkluderer vi skatten selgeren må betale på sin inntekt, så er vi nok på 90 kr, eller over.

Summa summarum, så betyr dette at når du egentlig har gjort deg fortjent til 100 kr, så sitter du igjen med en kjøpekraft tilsvarende 10 kr. 90 kroner tar staten igjennom forskjellige tiltak. Og, vi har ikke engang nevnt inflasjon, eller inkludert at å hindre arbeidsinnvandring øker prisene du må betale. Det er sikkert enda flere ting staten gjør så du sitter igjen med stadig mindre enn en tiendedel av den kjøpekraften du egentlig skulle ha hatt. Du kunne ha kjøpt ti ganger mer uten staten, enn med staten! 

Er det verdt det? 

Spør deg selv, hvem er det som rammes hardest når man må betale så vanvittig mye mer enn hva markedet egentlig ber om? Det er, selvfølgelig, de fattigste blant oss. Dette er hva som som skaper ulikheter i samfunnet. Dette er hvorfor fattige har så lite som de har. 

Det er ironisk at staten er fasiten på “hvem skal ta vare på de fattige?”, siden staten er årsaken til de fleste tilfeller av fattigdom til å begynne med! Hvordan skal de fattige ha råd til medisiner og behandling uten staten? Vel, uten staten ville de hatt ti ganger mer å rutte med, hvilket ville ha hjulpet en god del, tror jeg. Uten staten ville det heller ikke fantes et monopol på utdanning av leger, som driver prisene på helsetjenester til værs. Med konkurranse ville helsetjenester utvilsomt blitt mye rimeligere enn idag.

Enda uenig om at staten gjør mer vondt enn godt for de med minst? Da kan du lese denne rapporten. Her er to sitater:

Economic freedom raises the incomes of the poor more than government transfers.

Et fritt marked gjør altså mer for de fattige enn skattene vi betaler. De skattene vi betaler gjør faktisk skade: 

With the transfer, but a lower growth rate, average household income in the lowest group would reach only $8,050 after 25 years, instead of the $10,320 that would be achieved without the transfer.

Skatter og omfordeling koster de fattige 25% av lønnsveksten deres. Evidens på evidens tilsier at de fattigste ville hatt det betraktelig bedre uten staten. Hva annet enn indoktrinering på offentlige skoler og irrasjonell frykt for markedet gjør at man kan støtte staten, til tross for hvor stor byrde den er for de svakeste?

Hvis du er uenig i regnestykket mitt, eller deler av det, så er jeg veldig interessert i alternative måter å regne på dette. En stor takk på forhånd til de som tar seg tid til dette.

PS. Jeg har gjort noen feil i kalkulering av moms og arbeidsgiveravgift. Disse skal ikke være en X % av sluttsummen, men beregnes fra summen i utgangspunktet. Det er ikke store utslagene, tror jeg, men skal fikse det når jeg får tid. Takk til Marvin Massih for tips.

PPS. I kommentarene under har a-z tipset om et lignende regnestykke på Onar Åms blogg.


Klimaendringer. Forhindre dem, eller forberede oss?

Bildet over er av en mygg som blir automatisk skutt av en laser og drept. En av de mange måtene vi kan forberede oss på klimaendringer , mener jeg. Video lenger ned i teksten.

Å forhindre konsekvensene av global oppvarming bør verken være vår eneste eller primære strategi. Fokus bør i større grad være på å finne løsninger på problemene som forventes. Ett eksempel: 

Økt vannstand truer befolkning i kystnære områder. Men vannstanden vil øke i snitt 50cm, over 100 år. [1] Da har man tid til å lage demninger, mer oversvømmelsesdyktig infrastruktur og boligbygg, eller rett og slett migrere folk vekk over et par tiår. De fleste vil nok forlate av seg selv, hvis de kan. 

Dette kan være bedre enn strenge miljøreguleringer og karbonskatter, som rammer de fattigste hardest. Jo strengere miljøkrav det stilles til kjøretøy, jo dyrere blir det for en fattig inder å kjøpe en Rickshaw og leve av denne. Han kan ikke kjøpe noe billig og brukt lenger. Istedet må han kjøpe noe moderne som oppfyller strenge miljøkrav, og prislappen blir deretter. Levebrødet blir priset utenfor hans rekkevidde. Vi må ha den indern i bakhodet hele tida når vi tenker miljø. 

Å ville redde miljøet er beundringsverdig. Men hvilken grunn har man for å bevare miljøet om ikke for menneskene? Vi bryr oss om miljøet hovedsakelig fordi vi bryr oss om mennesker. Miljøaktivister legger for lite vekt på dette, mener jeg. Man snakker på det meste om å redde generasjonene som kommer. Fint. Men, hva med menneskene idag? Er det greit å sulte ihjel fattige idag for å redde noen som ikke finnes enda?

Noen ganger kan det være en klokere bruk av ressurser å løse problemene etter de har oppstått, enn å bruke ressurser på å forhindre dem. Flere og flere innser at dette kanskje er en bedre vei å gå. Istedenfor å kvele entreprenørskap med miljøskatter, hvorfor ikke fasilitere entreprenørskap som vil løse mange av utfordringene med globaloppvarming? Da skaper man flere arbeidsplasser i samme slengen.

Vi vet for eksempel at varmere klima vil drive sykdomsbærende mygg nordover, og det er absolutt noe å bekymre seg over. Men igjen, skal man bruke ressurser på å forhindre dette, eller skal man forberede seg og investere i superkul teknologi som i videoen under? 

En annen grunn til å heller fokusere på løsninger, er at selv om klimaendringer måtte være menneskeskapte denne gangen, så er det ingenting som tilsier at naturen på et senere tidspunkt ikke vil utsette oss for liknende endringer på eget initiativ. Vi har mange naturkatastrofer av episke proporsjoner som kan skje når som helst nå, uten noe menneskelig aktivitet. Yellowstone-vulkanen er ett eksempel, og hvis den eksploderer, blir det 4 år med mørke og gassmasker.

Vi vet om minst en dusin mekanismer naturen selv bruker for å sette igang drastiske klimaendringer. I hovedsak er forskere enige om at ingen av disse mekanismene er å skylde på denne gangen. Men, hvis vi idag lykkes med våre klimatiltak og stanser menneskapte klimaendringer, hva gjør vi når mekanismer andre enn menneskelig forurensing er årsak i klimaendringer?

Da vil vi ikke kunne oppnå noe ved strengere miljereguleringer. Samtidig vil vi stå uten løsninger på problemene som garantert er på vei. Derfor mener jeg at vi bør satse på forberedelse, uansett om klimaendringene er menneskeskapte eller ei. Da står vi bedre stilt i alle klimascenarior.


Høyere matvarepriser betyr økt klasseskille

Når de med mindre må bruke mer på mat, har de endra mindre igjen til å bruke på helse, trening, kost og moro. Statens tollsatser tjener noen få (bøndene), på bekostning av de mange (resten). Når staten skrur opp prisene på denne måten, øker dette ulikhetene i samfunnet. De fattige blir fattigere, og de rike blir rikere.

En fin video om importvern (~3 min)

Hvorfor kutter ikke politikere subsidier? (~2 min)


Problemet med å videresende mail fra gmail-kontoer, og løsningen.

Her er et lite tips til de med flere gmail-kontoer som bruker videresending fra alias-kontoer til en hovedkonto.

Hva er problemet?

Jeg har tre gmail kontoer, hvor to alias-kontoer videresender (forwarding) til hovedkontoen. Det funker supert, som regel. Problemet er at epost som blir fanget i spam-filteret til alias-kontoene aldri blir videresendt til hovedkontoen, og dukker derfor aldri opp i hovedkontoens spam-box, som jeg iblant sjekker da gmail kan bli overivrig.

Jeg logger nesten aldri inn på alias-kontoene, og får ikke med meg hva som havner i spam-boksene der. De gangene jeg faktisk har sjekket, har jeg reagert med «oh shit, hva gjør denne her?». Gmails innebygde videresending slår inn etter spam-filteret. Derfor blir spam, inkludert den mailen som feilaktig merkes som spam, aldri videresendt til den kontoen du primært bruker.

Hva er løsningen?

Løsningen er å lage et filter, som så videresender mail til din hovedkonto. Disse filtrene slår inn før gmails spam-filter, og da vil ikke mail bli fanget i alias-kontoenes spam-filter, men i spam-filteret til din hovedkonto, hvor du på en lettvint måte kan sjekke spamboksen.

Begynn med å skru av gmails innebygde videresending.

1.  Mens du er innlogget i alias-kontoen på gmail, trykk på tannhjulet i øverste høyre hjørne. Trykk deretter på settings.

2. Trykk så på fanen om forwarding eller videresending. Og skru av videresending, men ikke slett eposten du videresendte til. Du vil få bruk for den senere.

3.  Gå nederst på siden og lagre endringer.

Hvordan lage og konfigurere filter

1. Skriv inn deliveredto:dinaliaskonto@gmail.com. Du må selvfølgelig bytte ut dinaliaskonto med navnet på kontoen du skal videresende ifra.

2. Trykk på den lille trekanten helt til høyre i søkefeltet.

3. Trykk så på lenken nederst i boksen som dukker opp, «create filter with this search».

4. Huk av for «forward it», og velg eposten du vil videresende til.

5. Huk av for «never send it to spam»

6. Trykk «create filter»

7. Sånn, da er du i mål!

Håper denne hjalp noen. Så slipper man å gå glipp av viktig epost.

 


Om klasseskiller: Vi bryr oss

Kortversjon: 

Konsumulikheter er de egentlig bekymringsverdige ulikhetene, og ikke inntekstulikheter. Altså, at rike har råd til et sett med tjenester og goder som ikke de fattige har. Dette skyldes i mindre grad inntekstgapet mellom rik og fattig, og i større grad at de aktuelle tjenestene og godene er priset for høyt for de fattige. Denne konsumulikheten kan bare minskes ved økt produksjon, lavere priser, og mer entreprenørskap. 

En anklage mot de som ønsker mer individuell frihet, er at vi ikke er opptatt av klasseskiller. Dette er feil. Vi unner hvert menneske mest mulig. Det er ingenting verken tiltalende eller tiltrekkende ved at noen har nok til å sløse, mens andre har for lite.  Vi er opptatt av klasseskiller, og vi liker dem ikke vi heller. Vi liker ikke at noen i vår vennegjeng, eller en selv, ikke kan bli med på kino eller sydentur fordi vedkommende er fattig. Vi liker ikke at de som har råd til en dyr livsstil i mindre grad kan ha venner som tjener for lite til å holde følge. Vi liker ikke at personlig økonomi kan dytte mennesker fra hverandre.

Men vi støtter ikke fiktive og syntetiske måter å redusere disse ulikhetene. Vi støtter ikke minstelønn. Vi støtter ikke makslønn. Disse tiltakene oppnår som regel ikke mer enn at den som har mye nå får mindre, mens den med lite fortsatt har like mye eller nå enda mindre. Vi ønsker at den med lite skal ha masse mer, og vi unner den med mye fra før av videre suksess i livet sitt. For å oppnå dette mener vi at løsningen er å øke produksjonen av etterspurte tjenester og goder, og et påfølgende prisfall.

En økt mengde varer gjør at det er mer å fordele på hver person, og lavere priser gjør at det kan inkluderes flere personer i fordelingen. Det er ikke lønningene som må opp, men prisene som må ned. Å øke lønningene alene betyr ikke at det flere goder i omløp. Derfor må vi ha et fritt marked med fri konkurranse.

Det er empirisk og teoretisk bevist gang på gang at et fritt marked reduserer priser. Georgia privatiserte nylig sitt offentlige helsevesen, og prisene på medisiner falt med 70% på bare 3 år. Dette gjør at flere av de som ikke har fått noe høyere lønn og før ikke hadde råd, nå kan nyte helsetjenester som før var reservert for de rikeste. De kan altså konsumere mer og mer av de samme type tjenestene som de rike.

Det er konsumulikheter som skaper bekymringsverdige ulikheter i samfunnet. At jeg tjener 300’00o kr og min venn tjener 1 million har fint lite å si hvis vi begge har råd til en mobil vi kan ringe og tekste hverandre med, hvis vi begge har råd til en flybillett til Thailand og reise sammen, hvis vi begge har råd til kino iblant, hvis vi begge har råd til medlemskap på treningsstudio, og så videre. Da kan både han og jeg henge mer sammen, og det er dette som utvisker de farlige sosiale skillene mellom rike og fattige. Nemlig at fattige i større og større grad kan konsumere de samme type tjenestene som de rike.

Jeg vil jobbe for en verden hvor den som tjener bare 50’000kr kan henge med livsstilen til en venn som tjener hele 50 millioner. Og ikke en verden hvor de på bunnen tjener 30’000kr og de på toppen tjener bare 300’000kr. Det er en verden hvor vi ikke har produsert flere varer og tjenester, men hvor vi har økt knapphet, og det er verden med dyre priser, det er en verden hvor flere og flere tjenester stadig blir reservert for de rikeste, selv om lønnsgapet minker.

Hvis dette er det du ønsker, javel, støtt minstelønn, støtt makslønn, støtt omfordeling gjennom skatt og støtt hva enn politikerne selger deg ved å spille på din skam og samvittighet. Men vit hva du egentlig ber om. Du vil heller ha et velferdssystem, enn velferd.

Bloggurat


Nadeem J. Qureshi

http://nadeem.no