Press enter to see results or esc to cancel.

Når er det trygt å gå på do under filmen?

Det er ingen ende på problemene markedet løser for oss. Denne gangen er det appen «RunPee» som gjør livene våre bittelitt bedre. Den hjelper deg koordinere dopausene under filmtitting sånn at du går glipp av minst mulig. Her er hva den kan gjøre:

  1. Varsler deg med vibrering automatisk når «peetimes» nærmer seg.
  2. Den kan anbefale deg en bestemt peetime ettersom hvor viktige og uviktige de ulike scenene er.
  3. Den gir deg en kort oversikt over hva som skjedde mens du var på do.
  4. Seint ute? Den forklarer de første 3 minuttene av filmen.

Ikke nok med det, RunPee forteller deg også om det kommer noen ekstra-scener etter rulleteksten. Utviklerne har tenkt på «alt».

Best av alt, appen er helt gratis. Tusen takk kjære Marked! 

http://runpee.com/


Barnefattigdom, barnearbeid og økonomisk frihet

Under er en kommentar jeg skrev i tråden til ei venninne om bildet over.

Jeg har en litt annen teori :) 

Finland er et av verdens mest frie økonomier. Nummer 19 på globalt nivå, hvor Norge er 32. I sin region (Europa?) er Finland den aller frieste økonomien, hvor Norge er nr. 16. [1] 

Vi vet at økonomisk frihet skaper velferd og rikdom, løfter folk fra fattigdom. Vi vet at økonomisk frihet er ansvarlig for at den globale fattigdommen har blitt mer enn halvert bare de siste 20 årene. [2] (Hvorfor er det ingen som snakker om dette? Hallo, fattigdommen er halvert!) 

Økonomisk frihet er grunnen til at globale ulikheter er utjevnet. Det finnes ingen I eller U land lengre. [3] Det er ofte i kjølvannet av den økonomiske veksten som følger økonomisk frihet at barn får bedre kår. 

Ta for eksempel barnearbeid. Hva førte til at barnearbeid ble avskaffet i den moderne verden? Lover og regler? Nope. Null sjans. Svaret er økonomisk frihet. Det frie markedet avskaffet barnearbeid ved å skape velstand. Rikere foreldre setter ikke barna sine til arbeid. [4] 

Hva skjer når politikere forbyr barnearbeid før “tiden er inne“? Da skaper de _mer_ barnearbeid, _dårligere_ betalt barnearbeid, og mer barneprostitusjon. Dette er konklusjonene fra en stor studie gjort på Indias barnearbeid-forbud [5]. Oxfam har også gjort lignende oppdagelser i Bangladesh. 

Barnearbeidforbud fanger også de fattigste i fattigdom. Det er fordi at man ser familier hvor eldstemann får sponset studiene av at hans små søsken og foreldre jobber. De håper han snart skal bli lege, ingeniør eller advokat, og få dem ut av fattigdommen. 

Hva skjer når barnearbeid blir forbudt? Jo, eldstemann må droppe ut av studiene og jobbe selv. Han kan glemme “å bli noe.” Familien blir stuck der de er. 

Barnearbeid er en forferdelig ting. Ikke ta meg feil. Men hvis det å forby det helt klart gjør barnas situasjon enda verre, hvorfor da forby det? Det er bedre å satse på økonomisk frihet. Det er hva Finland har gjort, og det er -derfor- de har det bra. 

De har opparbeidet seg en rikdom, ved for eksempel å investere i IT på ganske riktig tidspunkt (e.g. Nokia). Nå har de råd til å bruke den på godiser, slike som i bildet over. 

«Give-aways» som dette er konsekvensen av, og ikke årsaken til, økt velferd gjennom økonomisk frihet. Dog, er slike godiser lite bærekraftige i lengden.

My 2 cents. :) 

[1] http://www.heritage.org/index/ranking 

[2]http://ted.com/talks/hans_and_ola_rosling_how_not_to_be_ignorant_about_the_world 

[3] Ibid. 

[4] http://beingclassicallyliberal.liberty.me/2014/10/20/20-economic-myths-debunked/


Hvorfor spådommer om at vi går tom for X ofte slår feil

I går leste jeg at vi går tom for sjokolade. Tidligere har jeg hørt at vi går tom for fosfor, som brukes for produksjon av mat, og at vi alle derfor kommer til å sulte ihjel om litt. At vi kommer til å gå tom for olje “om noen år” har vi hørt om og om igjen i over hundre år. Sånne spådommer tar som oftest feil, og det er noen få enkle grunner til dette som går igjen. 

Du har 10 brødskiver, og du spiser 1 om dagen. Når går du tom? Jo, om ti dager. Det var jo ikke så vanskelig? Tankerekken er ikke så mye vanskeligere når forskere spår dommedag for en eller annen ressurs. 

Hvor mye har vi av ressursen per idag? Hvor mye bruker hele verden hvert år? Simsalabim og vips: Om ørten år er vi tomme. Yikes!

Hva kan muligens være galt med en så enkel og rett fram tankerekke? Tungt utdannede forskere kan da knapt ha gjort noen feil i et så enkelt regnestykke?

Joda. 

Først. Hva er det som menes med “hvor mye vi har”? 

Man skulle kanskje tro at det var den totale mengden av en ressurs som eksisterte på jordkloden i det hele tatt. Det var i hvert fall mitt inntrykk, før jeg leste analysene. Men det er feil.

I de analysene jeg har lest så er denne mengden definert som “den mengden av de kjente reservene som er gunstig å ekstrahere gitt dagens priser og profittmarginer.” 

Det betyr at vi først går utifra den mengden vi i det hele tatt vet eksisterer og hvor den eksisterer. Så begrenser vi oss til den andelen det går an å tjene penger idag på at vi henter ut. Hvis prisene på ressursen dobler seg, for eksempel, blir denne mengden enkelt sagt dobbelt så stor. 

Så her var det altså flere jokere. For, kjenner vi til alle steder på kloden med forekomster av en gitt ressurs? Kloden er svær, og det meste gjenstår å utforskes.

Hva med priser og profittmarginer? Er det slik at disse er konstante helt opp til vi går tom, slik analysene ofte forutsetter? Aldri. Helt alminnelig supply & demand tilsier at prisene går opp ettersom vi tømmes for mengden som allerede er ekstrahert. Som vi så over, så har dette en direkte innvirkning på mengden som nå blir gunstig å ekstrahere. Den øker.

Hva med forbruk? Er forbruket vårt av en ressurs konstant helt opp til vi går tom, slik analysene ofte forutsetter? Aldri. Når noe blir dyrt, forbruker vi mindre av det, og ser etter alternativer. Forbruket går ned ettersom prisene går opp. Helt ukontroversielt, mainstream økonomi. 

Og du ser det kanskje i hverdagen også: De første 9 tiendedeler av tannkremen brukes opp relativt fort i forhold til den siste tiendedelen. Den var ofte mye lenger. Når vi ser at noe er knapt, så modererer vi bruken vår. 

Det er enkelt å se at tannkremen holder på å gå tom, men hvordan ser vi at olje, sjokolade eller fosfor holder på å gå tomt? Priser. Høyere priser forteller samfunnet at 1) nå er det lite igjen, 2) vi må investere i produksjon. Jeg beskrev situasjonen slik for sjokolade på tråden til ei venninne på facebook:

Når det blir mindre tilgjengelig sjokolade går først og fremst prisen opp. Når sjokolade blir dyrere vil vi bruke mindre, og derfor vil hastigheten vi bruker opp sjokolade på gå kraftig ned. Hele veien går prisene fortsatt opp. 

Når prisene går opp blir det mer å tjene på å selge sjokolade. Da blir det mer attraktivt å investere i å gro og produsere sjokolade. Derfor vil produksjonen av sjokolade over tid øke. Snart har vi mer sjokolade enn noensinne, og prisene har falt betraktelig. 

Spådommer om at vi kommer til å gå tomt for X forutsetter ofte at vi kommer til å bruke like mye av X helt opp til det går tomt, og at prisene på X vil holde seg like lave som nå. Sånn fungerer ikke verden, heldigvis, og spådommer som dette slår derfor feil nesten hver eneste gang. 

Moralen? Spis så mye sjokolade du har råd til, uten dårlig samvittighet

Det er ikke rart at spådommer om at noe ikke er bærekraftig oftest tar feil, når de begynner med virkelighetsfjerne forutsetninger, og premisser som går på akkord med helt grunnleggende økonomisk lære. Med slike antagelser kan man faktisk uten vansker erklære alt som «ikke bærekraftig». 

Dessverre tror jeg vi aldri vil gå tom for slike spådommer, de er tross alt veldig billige og profitable å produsere. Spesielt de som ønsker å “redde verden” har sterke insentiver for å misbruke begrepet bærekraftighet. Hvis de kan erklære bruken av en viss ressurs for ikke bærekraftig, kan de i større grad rettferdiggjøre sin inngripen i våre liv. 

Videoen under illustrerer diskusjonen vår på en veldig fin måte. Begrepet ressurs er også noe det er viktig å forstå korrekt, men som veldig mange ikke forstår i det hele tatt, selv om de er bombesikre på at de gjør det. Ressurs er jo tross alt et helt dagligdags ord, som vi alle er vant med å bruke, så hvordan kan man ikke vite hva det betyr? 

Det er lett å «forsnakke» seg og si at olje, for eksempel, er en ressurs. Men olje har vi visst om i over 4000 år. Før i tiden gikk verdien på eiendommen din ned hvis denne mørkegule/svarte guggen ble oppdaget på den. Men nå har denne guggen fått status som det «sorte gullet.» Hva har skjedd? 

Det som ikke har skjedd er endringer i oljen. Oljen er fortsatt olje. De fysiske egenskapene er de samme. Å knytte egenskapen som “ressurs” opp mot det fysiske stoffet forklarer ingenting. For å forstå hva som har skjedd, anbefaler jeg denne lille artikkelen, “Understanding Resources”. 


Les også:
The World‘s Resources Aren‘t Running Out


Shaffer-testen: Hvilken av disse kandidatene får stemmen din?

Et lite utdrag fra “A Libertarian Critique Of Intellectual Property”. Formateringen er min egen. 

Butler Shaffer knows how to make people question their fundamental assumptions. He sometimes asks his students at Southwestern Law School, where for many years he has been professor of law, to vote between two candidates. 

Candidate A is identified as “a well- known critic of government, this man has been involved in tax protest movements, and has openly advocated secession, armed rebellion against the existing national government, and even the overthrow of that government. He is a known member of a militia group that was involved in a shoot-out with law enforcement authorities. 

He opposes gun control efforts of the present national government, as well as restrictions on open immigra- tion into this country. He is a business- man who has earned his fortune from such businesses as alcohol, tobacco, retail- ing, and smuggling.” 

Candidate B is described thusly: “A decorated army war veteran, this man is an avowed nonsmoker and dedicated public health advocate. His public health interests include the fostering of medical research and his dedication to eliminating cancer. He opposes the use of animals in conducting such research. 

He has supported restrictions on the use of asbestos, pesticides, and radiation, and favors government- determined occupational health and safety standards, as well as the promotion of such foods as whole-grain bread and soybeans. He is an advocate of government gun- control measures. An ardent opponent of tobacco, he has supported increased restrictions on both the use of and advertising for tobacco products. 

Such advertising restrictions include: (1) not allowing tobacco use to be portrayed as harmless or a sign of masculinity; (2) not allowing such advertising to be directed to women; (3) not drawing attention to the low nicotine content of tobacco products; and, (4) limitations as to where such advertisements may be made. 

This man is a champion of environmental and conservationist programs, and believes in the importance of sending troops into foreign countries in order to maintain order therein.”

How do the students vote? 

“Over the years, the voting results have given Candidate B about 75 percent of the vote, while Candidate A gets the remaining 25 percent. After completing the exercise and tabulating the results, I [Shaffer] inform the students that Candidate A is a composite of the American “founding fathers” (e.g., Sam Adams, John Han- cock, Thomas Jefferson, George Wash- ington, etc.). Candidate B, on the other hand, is Adolf Hitler.” 

As one can readily imagine, the students react with shock. 

Why do the students vote this way? 

The program of Candidate B “sounds good” to them, but they did not ask themselves a key question, and it is this question that Shaffer wishes by his experiment to bring to their attention. That question is this: How did Candidate B intend to bring his program into effect? 

The answer in this case is quite clear: by using the force and violence of the State. That led to disaster, and this Shaffer maintains, is necessarily the case.

In his great book Boundaries of Order, Shaffer argues that people can best solve their problems and progress through peaceful social cooperation. To cooperate peacefully, they need to delimit property rights. 

As Shaffer puts it, 

“If we are to have the resilience to make life-enhancing responses to the world—to assess risks and other costs, and to settle upon an efficacious course of action—we must enjoy the autonomy to act upon our portion of the world without interference from others, a liberty to be found only in a system of privately owned property.”


Hvordan formatere teksten i Facebook status og innlegg

Jeg skriver mye på facebook, og ofte savner jeg muligheten til å gjøre dette, og dette, eller dette. Du kan allerede formatere tekst i notater, men ikke i status og innlegg. For det må du nemlig bruke «fbformat».

Fbformat er akkurat så enkel å bruke som du tror ved første øyekast. Skriv i boksen, bruk knappene for å formatere, og så er det bare kopi-pasta ut av boksen og inn i facebook. Glimrende!

Et lite problem, kanskje.

Fbformat erstatter bokstavene med unicode symboler, som forenklet sagt er formatert på forhånd. Unicode skal være godt støttet blant de fleste internettbrukere. De som mangler støtte vil se bokser og sære tegn istedet for din formaterte tekst. Fiksen er enkel.

1. Last ned og pakk ut denne fila.

http://www.gschoppe.com/projects/fbformat/includes/unicodefont.zip

2. Les readme.txt fila, hvor det står:

INSTALLATION INSTRUCTIONS: 
1) extract files 
2) right-click one .ttf file 
3) choose install 
4) repeat with other two font files 
5) reboot

Mitt inntrykk er at de færreste vil behøve å gjøre dette. Men, det kan være en idé å legge ved denne lenken nederst i de innleggene du formaterer: tiny.cc/fbfix. Da finner leseren fort frem til løsningen.

 


En ærlig sosialt avslører at «klassekampen» egentlig er mellom to klasser av arbeidere

Under er en kommentar jeg skrev på en tråd i Politisk Ungdom. Tenker den kan være interessant for flere å lese. http://goo.gl/AoBH6I

I marxistisk teori er klassekampen en konflikt mellom «de som eier produksjonsmidlene, kapitalistene, og de som står for produksjonen, arbeiderne.»Men, virkeligheten er en helt annen. Disse to korte videoene, som jeg anbefaler at du ser før du leser videre, oppsummerer det ganske godt.

Utnytter kapitalismen arbeiderne?

De egentlige effektene av fagforeninger

Min kommentar på Politisk Ungdom.

Uff.. «Sosial dumping» er enda et eksempel på hvordan sosialister setter sine egne følelser og fantasier over fornuften og virkeligheten til de sårbare.

“Kjære utlendinger som kommer hit for å jobbe. Mener dere virkelig at dere har det bedre her selv med luselønn enn i hjemlandet deres? Vel, da er dere DUMME. Dere skjønner, vi kaller dette for «sosial dumping.»

Det er et fancy ord som vi kan kaste rundt for å vise alle hvordan vi bryr oss om dere, men i virkeligheten gir vi så langt faen at hallo! Ja, fordi når dere kommer hit og er villige til å gjøre jobben vår for mindre enn oss, vel, hva faen er det VI skal gjøre da?!

Så, du skjønner, det at DERE prøver å forbedre livene deres, gjør at VI blir dumpet. Det kan vi ikke ha noe av. Men, vi kan jo ikke akkurat gå etter dere heller, for det blir det dårlig PR av, vet du. Så da går vi etter arbeidsgiveren.

Vi skriker og lager bråk om hvordan den griske arbeidsgiveren gir dere dårlig betalt. At dere har brukt deres egen fornuft og funnet ut at luselønna dere får her fortsatt er bedre enn den beste lønna dere kunne fått i hjemlandet, det er jo derfor dere er her, det gir vi faen i.

Vi syns det er utrolig morsomt når folk faller for knepet vårt. Vi har fått dem til å tro at kampen er mellom grådige arbeidsgivere og stakkars utlendinger. Haha! Noen av dem har til og med kule ord på det, som “klassekampen”. Laughing out loud, ass!

Anyways, virkeligheten er jo at kampen er mellom oss og dere. Mellom en gjeng med arbeidstakere og en annen. Teknisk sett er det ikke helt riktig. Dere er jo ikke en gjeng, det er VI som er det. Vi er en mafia, egentlig, men vi kaller oss for “fagforeninger”.

På denne måten kan vi sikre oss arbeidsplasser og ekstra godis for de som er med i gjengen, og holde utenfor dere som vil jobbe mer for mindre. Egentlig så skjønner jeg ikke at folk kjøper hele denne fiktive narrasjonen om Arbeidgiver VS Arbeidstaker. Virkeligheten er jo så åpenbart en annen!

Reelt sett så er kampen mellom eksisterende arbeiderne i bransjen som har dannet gjenger, ehem, “fagforeninger”, som tar i bruk statens voldsapparat og potensielle arbeidstakere som forsøker seg inn i bransjen, men ikke har fått lov til å bli en del av gjengen enda. Det er mellom DISSE TO partene – eksisterende arbeidstakere og potensielle arbeidstakere – kampen egentlig foregår. Det er jo så obvious… Tror du meg ikke? Her skal du få et eksempel…

Fatter’n til kompisen min, Nadeem, har kjørt taxi i åresvis. Han har alltid oppfordret Nadeem til å kjøre i helgene, da det er mye å tjene på relativt kort tid. Nadeem er ikke interessert, men vet om noen som er det. For eksempel, Ali, som sitter for tiden på gata og tigger.

Hva om jeg ga han 5000kr for å kjøpe en brukbar kjerre, som han kunne kjørt folk rundt i, og oppgradert bilen ettersom han får spart opp litt av inntekten, og når han står på egne ben, kan han betale meg tilbake? spurte Nadeem sin far.

Han lo så hardt at han grein. Joda, god plan, men den bilen kan du kaste i søpla, svarte han omsider, og fortsatte: «Du får ikke lov til å kjøre biler eldre enn så og så mange år som taxi i Norge. Det er loven det. Da må du plutselig opp i minst 50’000 kr for en lovlig taxi-bil.

Ja, og så MÅ du være tilknyttet en sentral og betale sentralavgift, og du MÅ betale for taksameter, og du MÅ ha uniform, og du MÅ legge fram depositum for løyve og bla bla bla, ja, du må bla opp ganske mye før du kan kan kjøre noen noe sted. Mellom 150’000 og 200’000 kr, faktisk, FØR du har tjent en eneste krone.

Nevnte jeg kjentmannsprøven? Her må du kunne identifisere bilder av hundrevis av gater og steder. GPS? So what? Må jo ta eksamen, uansett hvor unødvendig! Hvordan ellers skal vi holde arbeidere utenfor yrket vårt?»

Dette er et av mange eksempler, kjære utlending, på hvordan eksisterende arbeidstakere tryller fram lover og regler sammen med politikere for å undertrykke potensielle arbeidstakere. Det er jo ikke noen arbeidsgiver eller kapitalisten med 5000kr til overs som undertrykker tiggeren Ali. Nei, det er jo resten av taxisjåførene og politikerne i seng med dem, som har gjort det så grusomt vanskelig å bli taxisjåfør.

Men, trøst deg med at det er verre i USA. Ja, der må man faktisk betale mellom 10’000 og 20’000 amerikanske dollar for å skaffe seg kosmetologi lisens hvis man skal flette hår. Hæ?!, sier du. Men det er sant. Du må ha fuckings kosmetologi lisens til over hundretusen norske kroner BARE FOR Å FLETTE HÅR!!!

Og folk kaller USA for et “fritt marked.”, FOR NOEN IDIOTER. Haha…

Jaja, kjære utlending, nå tror jeg du skjønner hvordan dette spillet egentlig fungerer. Vi, de eksisterende arbeidstakerne undertrykker dere potensielle arbeidstakere med statens voldsapparat.

Vi bruker skumle begreper som sosial dumping og vi snakker om likhet og menneskeverd bare for å spille på folks følelser og få med oss folkeopinionen, og alt det kommer vi oss unna med fordi vi skylder på den grådige arbeidsgiveren. Og han er sikkert grådig han jævla arbeidsgiveren, men det er ikke han som er fienden din, det er VI, VI SOM VAR HER FØRST!!!! SÅ FUCK OFF!!

Hilsen,

En Ærlig Sosialist.”


Skatt er ikke et «bidrag» til samfunnet

Tar tyven pengene dine og gir dem til UNESCO, så kan ikke du kalle tyvegodset for ditt bidrag til utdanning av barn. Således, når Staten tar dine penger og driver skoler, så kan du heller ikke kalle dette for ditt bidrag til samfunnet.

Du kan bare ta ære og ansvar for dine frivillige handlinger. Skatt, derimot, er ufrivillig, og du har derfor ingenting å være stolt av. Du betaler skatt fordi du , og ikke fordi du vil. For hvis du ikke betaler blir det bøter og fengselsstraff. Motsetter du deg dette kan du komme fysisk til skade, og i verste fall bli drept.

Det er alltid like moro å se enkelte prøve å argumentere at skatt egentlig er frivillig, selv om du blir truet på liv og eiendom, fordi «whether you have a gun to your head or not, you make a choice. . .» (se video under). Denne tankerekken faller i smak hos overraskende mange.

Men slike argumenter «funker» bare med skatt. Ingenting annet. Tenk om noen skulle ha argumentert at voldtekt egentlig er frivillig sex, fordi «everything in life is voluntary.» Tenk om du overhørte følgende samtale:

«Jeg ble voldtatt.»
- Jaha? Hvordan?

«Det var to gutter, og den ene hadde pistol.»
- Uhm… So?

«So?! De sa de ville skyte meg om jeg ikke hadde sex med dem. »
- Vel.. Du kunne jo ha sagt nei. Du hadde et valg. Du valgte å ha sex istedet for å dø. Ergo, ikke voldtekt.

«Hæ?! Var da faen ikke frivillig din dott!! »
- Joda. Du samtykket til sex når du bestemte deg for at du heller ville leve enn å dø. Ingen som tvang deg til å ville leve, eller? 

«…»
- Akkurat. Hva mer har du holdt på med?

 Jeg har aldri snublet over noen som kunne ha forsvart dette. Men, likevel, nøyaktig de samme argumentene brukes av flere for å si at skatt er frivillig. Hvordan noen får dette til å henge på greip er ikke godt å si. 

Man er opplært i mange, mange år til å tro at skatt er en god ting, og det har selvfølgelig blitt en trosartikkel som må forsvares på alle mulig bizarre måter. Dette er en av dem. 


Det inngjerdete samfunnet Norge

«Inngjerdete samfunn» (gated communities) er en av mange innsigelser mot et fritt samfunn. De rike vil sperre seg inne, og de fattige vil sulte utenfor, hevdes det. Jeg foreslår at velferdsstaten på alle måter er det inngjerdete samfunnet som fryktes av motstandere av det frie samfunnet og frie markedet.

På verdensbasis er Norge en rikmannsklubb med kontrollert adgang. Vi er kanskje et bedre inngjerdet samfunn enn mange, og verre enn andre, men vi er hva vi er for det. Et inngjerdet samfunn hvor de fattige sulter utenfor, fordi vi ikke har råd til alle her inne. De er ikke verdt det. 

En innvandrer er en kostnad, først og fremst, for velferdsstaten. Ikke et nytt klokt hode. Ikke to nye hjelpende hender. Ikke et nytt kjærlig hjerte. Nei. En utgift, først og fremst. Men så er det kanskje en viss type innvandrer som tiltrekkes tanken av å leve av andre? 

Jo mer vi lever av hverandre over skatteseddelen, på frynsegoder og ikke på faktisk verdiskapning og produksjon, jo mer selektive blir vi på hvem som tillates inn i denne klubben. Men, frynsegodene tiltrekker nettopp innvandrere av typen utgiftpost

Det betyr at jo mer vi unner oss frynsegoder som “gratis” skole, “gratis” helse og gratis ditten og datten, jo mer tiltrekker vi typen innvandrere som vil ta men ikke gi, og desto mer skeptiske blir vi nødvendigvis i adgangskontrollen inn i rikmannsklubben. Skepsisen ernærer rasisme og fremmedfrykt, som også går utover andre typer innvandring.

For hva slags innvandrer vil komme hit om velferdsstaten ikke fantes? Det er de som ser muligheten til å skape verdier. De er ikke her for frynsegodene (som da ikke finnes lenger), men for å realisere sitt eget potensiale, som vi andre også tjener på. Uten velferdsstaten kunne vi lagt ned grensene (=gjerdene), som jo ble reist for å beskytte rikmannsklubben i utgangspunktet. 

Vi er verre enn selv de verst tenkelige inngjerdete samfunnene i et fritt samfunn. Det er en ting å holde mennesker utenfor en klubb med tanke på rett på å bo der. Men, det er en forkastelighet av en helt annen størrelsesorden å blokkere fattige utenfor fra til og med å selge sine tjenester og produkter til medlemmer av rikmannsklubben.

Det er vanskelig å se for seg en rikmannsklubb, i et fritt samfunn, hvor medlemmene må kjøpe dyre tjenester av andre rikmenn i klubben, mens fattige utenfor mister muligheten til å leve av å selge sine tjenester til de innenfor. Dette er en veldig dårlig deal for begge parter. Dyrere produkter for den ene parten, og mindre lønn for den andre. Usannsynlig at man får slike ordninger i et fritt samfunn.

Men sånn er det i rikmannsklubben Norge. De fattige utenfor Norge er ikke bare nektet adgang i utgangspunktet, men de kan heller ikke selge sine tjenester her, uten at de blir fordyret av toller, importvern, og ting som 200-kr grensen. Proteksjonisme er noe av det mest uetiske som finnes. 

Hvis man ærlig og oppriktig er imot inngjerdete samfunn, så må man være imot velferdsstaten. Fjern gjerdene. Legg ned grensene. For staten Norge er en inngjerdet rikmannsklubb. Jeg er derfor nysgjerrig på hvordan noen kan være imot inngjerdete samfunn, men samtidig være for velferdsstaten, uten å motsi seg selv. 


Er monopoler alltid dumt?

Her er et tankeeksperiment.

Si at du har et samfunn, hvor behovet for MR-undersøkelser er 10 pasienter per dag. Det finnes to konkurrerende klinikker med hver sin MR-maskin, som får like mange pasienter hver dag, altså 5. 

Én maskin har maks kapasitet på 10 pasienter per dag. Til sammen 20 pasienter. Kapasiteten i «markedet» er dobbelt så stort som behovet. 

La oss simplifisere og si at kostnadene knyttet opp mot hver MR maskin er 1000 kr per dag, inkludert drift, vedlikehold, lønn til ansatte, nedbetaling av gjeld etc. 

Si at begge klinikkene tar 1000 kr for hver undersøkelse. Med 5 pasienter hver om dagen, er inntektene på 5000 kr, og minus kostnader på 1000 kr er profitten på 4000 kr. 

Hvis klinikkene skulle gjøre det billigst mulig for pasientene sine og «gå i null», må hver pasient i det minste betale 200 kr. 

Klinikkene finner ut av at de skal slå seg sammen, og bli et monopol. De to klinikkene blir til én klinikk og selger unna den ene MR-maskinen, for det holder med én maskin. Er dette bra? Dårlig? Uvesentlig? La oss se.

Etter å ha fjernet den ene MR-maskinen er driftskostnadene totalt redusert fra 2000 kr til 1000 kr. Den nye «storklinikken» får alle de 10 pasientene. For å gå i null må hver pasient nå i det minste betale 100 kr. Istad var dette 200 kr. 

Storklinikken setter ned prisene fra 1000 kr til 950 kr. Dette blir åpenbart billigere for pasienten, men hva skjer med profitten til eierne? Den går opp! Istad var den på totalt 8000 kr, men nå er den på 8500 kr. (9500 kr minus 1000 kr). Dette viser hvordan entreprenører kan tjene mer ved å senke priser. Dette er altså en vinn-vinn situasjon for alle parter.

Den teoretisk billigste prisen for hver undersøkelse har blitt halvert etter innføringen av monopolet. Men, det betyr ikke nødvendigvis at eierne vil sette ned priser. For hva om det nye monopolet bare skrur prisene til værs, fordi det ikke finnes noe konkurranse? 

Frykten for monopoler er at de skal skru ned produksjon og skru opp prisene, for å øke profitten sin. Det viser seg dog at hvis man holder på slikt i et fritt marked, tiltrekker man konkurranse og mister markedsandeler. 

Et monopol i det frie markedet, derfor, må faktisk jobbe hardt for å øke produksjonen og senke prisene, ellers overlever de ikke som monopol mye lenger. Se videoen under for eksempler. 

Sammenslåinger, eller «mindre» konkurranse, kan potensielt være en lur idé, både for eierne og for forbrukerne. Men dette forutsetter at sammenslåing fører til bedre ressursutnyttelse. Ingen vits i å ha 2 MR-maskiner når det holder med 1. 

Men, hvis behovet for MR-undersøkelser var større enn kapasiteten i markedet, imotsetning til i vårt tankeeksempel, så gir det ingen mening å danne et monopol. Hvorfor det? Du skal få pusle med det selv :P

Det vi har snakket om hittil er et monopol oppstått i det frie markedet. Er det derimot et Statlig fredet monopol, hvor konkurranse er ulovlig, da er det plutselig veldig annerledes. Driver Posten dyrt og dårlig, javel, hva skal du gjøre med det? Stemme? Please… Det er derfor viktig å skille mellom frimarkeds monopoler og Statlig skapte monopoler. 

Jeg skal ikke si så mye mer, men de som er interessert i emnet bør få med seg  foredraget under. Mitt poeng er at det ikke nødvendigvis er i forbrukernes interesse når Staten bryter opp et monopol som har oppstått i et fritt marked.


Det er lov å tenke, til tross for konsensus

Første gang jeg lærte ordet «konsensus» var på islam.no. Idag er jeg en ateist, men den gang var jeg en fjorten år gammel muslim, som skrev hundrevis av teite innlegg i et forsøk på å tenke selv. 

Igjen og igjen fikk jeg høre hvordan det var konsensus blant «lærde» om ditten og datten. Det kunne ikke komme noe godt ut av å tenke selv. Why bother? Det er farlig, og uforsvarlig. Tenk om du tar feil? Helvete!

Mitt inntrykk var at dette er særegent for religiøse mennesker. Dette med å delegere tankevirksomheten til ekspertene. Men så kom jeg til å snakke med «miljøaktivister». «Konsensus! Tenke selv!? Verden går til helvete!»

Jeg leste så på studien om konsensus selv, men ble ikke overbevist. Nå var jeg plutselig «anti-vitenskapelig». Det var derimot ikke anti-vitenskapelig å påstå en konsensus uten å faktisk lese studien. 

De fleste som påstår en konsensus, har aldri tatt seg tid til å overveie studien selv. De har hørt at «97% av forskere er enige» via «jungeltelegrafen», dermed basta. Når ble jungeltelegrafen en god vitenskapelig kilde? 

Disse vil sannsynligvis aldri måtte høre hvor anti-vitenskapelige de er. Det er lov å tro, selv for alle de gale grunnene, men vantro er galt, selv for alle de riktige grunnene. Hvorfor er det sånn i en viktig diskusjon som klima?

For de som følger med, så har det lenge vært kjent at konsensus-studien var av svært laber kvalitet. En fin oppsummering av kritikken fra forskjellige forskere ble publisert igår. Dette er lettlest og lite teknisk lesning. Les den.

For mange har «97%» vært avgjørende for hvor de står i politiske spørsmål. Man gir sin ubetingende støtte til alt som heter «klimatiltak». Hva så om disse fører til mer fattigdom? Miljøet er viktigst. Mennesker, not so much.

Jeg er spent på hvilken virkning dette vil ha for meningene til de som ikke lenger kan basere seg på 97% konsensus. Hva slags politikk søtter dere, hvis dere ikke kan lene dere på en vitenskapelig konsensus (inntil videre)?

Men, jeg er også spent på hva som skjer hvis bedre forskning viser at det faktisk er et konsensus om at klimaet straks går til helvete på grunn av menneskelig aktivitet. Enkelte vil benekte selv god forskning. Not good.

Andre, som meg, har ingen problemer med å akseptere et konsensus på katastrofale klimaendringer, dersom bevisføringen er bankers. Vi tar det derfra. Det er da ingen fjern tanke at mennesker evner å belaste klimaet.

For min del vil et ekte konsensus kunne forsterke min overbevisning om at Staten må bort. Gjennom «grandfathering» og «regulatory capture», beskytter Staten skitne aktører som markedet ville ha selektert bort over tid.

Grandfathering er amnesti for eksisterende selskap mot lover som krever renere anlegg av nye selskap. Anleggsutbedringer kan føre til at amnestien opphører, og selskapet må oppgradere «alt». Da gir de ofte faen.

Regulatory Capture er når industrien selv skriver de lovene som er ment å regulere dem. Grandfathering kan forekomme på denne måten. Men også økte avgifter på opprettelsen av nye selskap, for å stramme konkurransen.

Konkurranse gir viktige insentiver for å drive renere. Bruker du milliarder på å utvinne en ressurs, ønsker du å få solgt hvert gram. Det er et direkte tap av penger, dersom store mengder forsvinner i lufta, eller renner ut i elvene. 

Jo flere aktører, jo mer konkurranse, og jo større jag etter å drive effektivt, og desto renere må anleggene bli. Jo mer en aktør kan produsere ut av ressursene han utvinner, desto mindre går til forurensing. 

Hva skjer når man gjør det vanskelig for flere aktører å prøve seg, slik Staten gjør? Da får man mindre konkurranse, mindre driv mot effektivisering, og stadig mer av det som utvinnes kan sløses og slippes ut i lufta og elvene.

Det er altså en invers sammenheng mellom å drive skittent og å drive effektivt. De som produserer en større mengde av den samme mengden ressurser, forurenser ikke bare mindre, men kan også senke prisene sine!

På motsatt side vil de som sløser mye med ressursene sine, ikke bare forurense mer, men produsere mindre for den samme mengden ressurser, og må nødvendigvis kreve en høyere pris per vare av forbrukeren.

Forbrukere foretrekker generelt lavere priser, og vil velge det selskapet som selger dem billigst til en bestemt kvalitet. Sånn vil markedet, over tid, selektere de som driver mest miljøvennlig. Så lenge Staten holder seg unna.

Hvis du er oppriktig opptatt av å ta vare på miljøet, slik jeg er, så må du i det minste tenke tanken at Staten kanskje ikke er løsningen, men problemet. Vi kan ikke løse et problem med mer av det samme som er årsaken.

Frimarkedstenkere har ingenting å frykte fra et vitenskapelig konsensus om at menneskeskapte klimaendringer vil få katatrofale følger. Våre løsninger, basert på frivillig assosiasjon og interaksjon, er langt overlegne Statens.

Vi bør derfor velkomme et konsensus, og bruke det for alt det er verdt som et verktøy for å intelligent dirigere våre frivillige assosiasjoner og interaksjoner. Men, konsensus er et verktøy, og ikke en unnskyldning.

Det vil si at konsensus supplerer egen bruk av fornuft og erstatter den ikke. Konsensusen kan steppe inn når det ikke er tid eller anledning for å bruke fornuft. Men du kan ikke si “konsensus, ergo slipper jeg å tenke.”

Skal du bruke konsensus som beslutningsverktøy, plikter du å ha stålkontroll over hvordan konsensusen er dokumentert, nøyaktig hva den går ut på, og hvilke begrensninger den har. Ellers er du bare en sau. Er du ikke?

Jeg foreslår at dere som har slått i bordet med «97% konsensus», uten å ha lest studien, uten å ha kritisk vurdert den, og uten å ha forstått begrensningene, setter opp en plan for å unngå være en sau neste gang. 

En ny og bedre konsensus-studie er på vei. Men, forstår du ikke konsensusen, ikke bruk den. Vær ærlig med deg selv. Invester de håndfull timene som trengs for å lære den lille mengden vitenskapelig metodikk som kreves. 

Har du ikke tid, sier du? Sorry mac, det er prioriteringene du ikke har på plass. Litt mindre YouPorn, og litt mer Coursera, så er du igang. Hvis du ikke bryr deg såpass om miljøet, hvorfor skal noen andre? 


Nadeem J. Qureshi

http://nadeem.no