Har man rett på vann?

Eller har man krav på vann?

Eller, er vann kanskje et privilegium?

Hva er forskjellen?

For meg virker det som at rett ofte brukes om ting og tjenester som egentlig er krav og privilegier. Vi sier at noen har rett på parkeringsplass, mens andre har rett på PC under eksamen. Jeg vil påstå at det første er et krav, mens det andre er et privilegium. Men er det noe vits i å skille mellom rett, krav og privilegium?

Ja, det er veldig viktig, og her hvorfor: Det er helt avgjørende for hvordan du forholder deg til andre mennesker. Uten en praktisk anvendbar forståelse risikerer du å behandle mennesker dårlig.

Vi skal ikke inn på noen innviklet teoretisk og filosofisk søken etter de korrekte definisjonene. La det være nok med en praktisk brukbar forståelse, som du kan benytte i hverdagen din. Derfor skal jeg ikke utlede definisjonene, men heller bare presentere dem, og vise at det er bedre å bruke dem enn å la vær.

Rettigheter. Du har rett på det du har fra før av. Altså, du har rett på ditt liv. Du har rett på din kropp. Du har rett på å vie livet ditt, og bruke kroppen din, til det du ønsker. Andres rett på deres liv og deres kropper avgrenser naturlig handlingsrommet ditt. Dette fordi du ikke har rett på andres liv, eller andres kropper, og de har ikke rett på ditt liv eller din kropp.

Du kan følgelig ikke ha rett på ting og tjenester som legger beslag på andres liv og kropper, uten deres samtykke. Til gjengjeld kan de ikke ha rett på ting og tjenester som legger beslag på ditt liv og din kropp, uten ditt samtykke.

Jeg har for eksempel ikke rett på noen andres blod, uansett hvor sårt jeg behøver det. Folk flest har noen få desiliter blod til overs. Det er likevel ikke greit for meg, enten selv eller å delegere til mine utallige fettere, å tvinge noen til en blodtransfusjon, selv om de har mindre behov for blodet enn meg.

Jeg kan si til mitt forsvar at for de som ble fratatt en liten mengde blod så var dette nærmest en ubetydelig ulempe sammenlignet med fordelen for meg av å overleve. Altså, for den som er rik på blod er 500ml ingenting, men for den som er blodfattig, så er det livsviktig at de får dette. Derfor burde vi kunne ta, med tvang om nødvendig, blod fra de som har litt ekstra.

Hvilke tanker skal vi gjøres oss om dette forsvaret?

Ville du godtatt det hvis jeg tvang meg til blodet ditt?

De fleste har en magefølse, en intuisjon, som sier at det er noe galt med dette forsvaret. Det er noe galt. Ved å ta blod fra noen andre, med tvang, sier jeg at jeg har mer rett på andres kropper enn dem selv. Dette bryter med at folk har rett på det de har fra før av. Vi har rett på våre egne kropper, ikke andres.

Å bruke andre kropper uten eierens samtykke er slaveri. En slave, per definisjon, står ikke fri til å bruke sin kropp slik han selv vil. Hvorvidt vi utvinner arbeidskraft eller blod fra noen andres kropper er uvesentlig. Det er fortsatt slaveri, såfremt det benyttes tvang.

Krav. Rettigheter er nødvendige, men ikke nok. Med et liv og en kropp så har du flere behov som må tilfredstilles. Du trenger i det minste mat og drikke. Likevel har du ikke rett på mat og drikke, men du har rett på å bruke kroppen din til å skaffe deg næring.

Du kan selge din arbeidskraft i bytte mot kost og losji. Da har du en kontrakt med kunden som kjøper din arbeidskraft, altså, arbeidsgiveren din. Ifølge kontrakten, har du nå et krav på mat og drikke. Du kan kreve alt som står skrevet i denne kontrakten. Dermed er krav et forhold mellom to frivillige parter, mens rettigheter er noe iboende i hvert individ.

Arbeidsgiveren har følgelig krav til deg også. Han har krav til at du gjør den jobben du lovet. Det kan være å lage fuglekasser, gensere, eller noe annet. Dette er produktet du solgte, og sjefen din kan kreve at du leverer. Ellers kan han si opp avtalen og kreve kompensasjon. Han har, merk, ikke rett på ditt arbeid. Det ville igjen innebært at han hadde mer rett på din kropp enn du selv.

I arbeidsavtalen kan det stå at du har lov til å bruke arbeidsplassens fasiliteter til egne prosjekter uten arbeidstiden din. Kanskje har du lyst å bruke verkstedet til å lag en hylle til deg selv for hjemmet. Da har du forhandlet deg frem til et krav, men du har ingen rett på verkstedet.

Den tilhører fortsatt arbeidsgiveren. Han kan når som helst, per vilkår i kontrakten mellom dere, si opp avtalen og nekte deg adgang. Du har ikke lenger krav på å jobbe der, uansett hvor kritisk dette er for ditt liv. Å forlange at noen gir deg penger for din arbeidskraft utenom en kontrakt, er som å forlange at noen gir deg sitt blod uten deres samtykke.

I oppsummering er krav noe som oppstår i en kontrakt, skreven eller uskreven, mellom to frivillige parter.

Privilegier. Det kan hende at du har en snill arbeidsgiver. Muligens detter hu innom med en rosinbolle iblant. Kanskje har hu installert air condition i kontoret ditt, uten at det sto i kontrakten mellom deres. Slik ting, som du får av andre på deres eget initiativ, er privilegier. Skulle sjefen slutte med rosinboller og fjerne air condition maskinen, så har du ingen krav på disse, og i hvert fall ingen rett. Du står følgelig fri til å forhandle, men gitt at kontrakten ikke spesifiserer rosinboller og air condition, så står du uten både krav og rett på disse. Slik er det med privilegier.

Privilegier er dermed noe har rot i noen andre.

Kort sammenligning.

Rettigheter har opphav i hvert individ.

Krav har opphav i en kontrakt mellom to frivillige individer.

Privilegier har opphav i en tredjeparts frivillige initiativ.

Rettighetene våre er få, men vide. Du har rett på livet ditt. Du har rett på kroppen din. Og, du har rett på det du tilegner deg som eiendom ved å bruke kroppen din. Hvordan man kan ‘eie’ noe er en svært spennende diskusjon, men som ikke hører til i dette innlegget, dessverre. Nest gang.

Hva som får status som krav eller privilegium er vekslende. Hvis du klarer å forhandle deg til air condition og ergonomisk stol, vel, da har du et krav. Ellers er det opptil sjefen din å tilby deg dette, og da er det et privilegium.

Hva så?

Vi er velsignet med så utrolig mye idag. Spesielt i Norge. Det er viktig at vi har god kontroll på hva vi har som er en rett, et krav og et privilegium, hvis vi skal ta vare på det.

Handlinger som kan være etiske og hensiktsmessige når det gjelder rettigheter, er ikke nødvendigvis verken etiske eller hensiktsmessige når det er gjelder krav og privilegier. Derfor er det viktig å vite forskjellen.

Jeg og du kan drepe noen for det vi har rett på, nemlig liv, kropp og eiendom. Det anses ofte som selvforsvar. Hvis noen prøver å drepe meg, kidnappe meg, eller ta MacBooken min, da blir det bråk. I disse tilfellene blir min bruk av vold legitim.

I de tilfellene et krav gjør at noe blir min eiendom, så har jeg også rett til å bruke vold (i verste fall) til å få det som er mitt. Hvis betalingen for mitt arbeide var et maleri, for eksempel, så tilhører maleriet nå meg etter fullført arbeid. Hvis arbeidsgiveren nekter meg denne, så er det som om han har stjålet maleriet fra meg.

Men, hvis betalingen min var en massasje fra arbeidsgiveren, så har jeg ytterst begrensede muligheter til å legitimt bruke vold til å tvinge arbeidsgiveren til å gi meg en massje. Hans rett på sin kropp trumfer kravet jeg har på at hans skal bruke sin kropp til å massere meg. Jeg har heller ikke rett på kompensasjon, men jeg kan kreve det likevel.

Da får man finne ut av det på andre måter. Kanskje nøyer jeg meg med en splitter ny klokke istedet? I verste fall kan jeg risikere å stå uten både massasje og kompensasjon, og det er ikke mye å gjøre med det, annet enn å være var på å handle med vedkommende igjen og advare andre. Under ingen omstendigheter får jeg ty til vold for anskaffe den massasjen. Det ville vært slaveri.

Det er derimot ikke legitimt å bruke vold for å få privilegier. Aldri. Ever. Uansett hvor glad du er i rosinboller. Ethvert slikt forsøk vil være å erklære at du eier andres kropper mer enn dem selv. Det gjør du ikke. Hvorvidt noen kan frivillig selge kroppen sin, dog, er en interessant problemstilling, men, igjen, ikke for nå.

Hva med vann? 

Vann er ikke en rett, og bør ikke erklæres en menneskerett. Du har ikke rett på vannflaskene på Rema uansett hvor dehydrert du er. Det betyr ikke at Rema ikke kan donere en til deg, eller låne deg penger til å kjøpe en og la deg betale tilbake senere.

Du kan fint ta imot vannflasker gratis, men da er det et privilegium, og ikke en rett eller et krav. Hvis du kjøper vannflasken, derimot, så har du en rett på vannflaska fordi det nå er din eiendom. Men du har fortsatt ingen generell rett på vann.

Gråsoner?

Forskjellen mellom rett og krav kan bli utydelige, spesielt når det gjelder eierskifte. I de tilfeller hvor du kjøper noe, har gjenstanden skiftet eier fra butikk til deg. Gjenstanden har du nå like mye rett på som ditt eget liv og din kropp. Du kan fint banke driten ut av selgeren, hvis han nekter deg varen etter betaling, for å si det mildt. Det er ikke dermed sagt dette er hva du bør prøve først.

Men, kan du banke driten ut av arbeidsgiveren din hvis han nekter deg aircondition, til tross for at det er kontraktfestet at rommet skal ha aircondition?

Nei, fordi air condition maskinen har ikke endret eier. Det er fortsatt arbeidsgiveren som eier denne. Du kan ikke ta den fra arbeidsgiveren din og sette den opp selv. Det som er kontraktfestet er ikke maskinen, men ‘at rommet er air conditioned’.

Det innebærer at sjefen din har lovet deg å sette opp air condition. Han må handle med sin kropp for å gjøre dette. Du har, som du nå forstår, ingen rett på hans kropp. Derfor kan du ikke ty til voldelige handlinger for å få air condition, uten at det nødvendigvis gjør arbeidsgiveren din til din slave under episoden.

Rett skal være rett

For å pirke så det suser, la oss ta eksempelet på ‘mat og drikke’ fra tidligere. Jeg sa at du hadde et krav. Hvorfor ikke en rett?

Et krav impliserer at maten og drikken ble levert som en tjeneste. Noen lagde frokost, lunsj og middag til deg med sine kropper. Kropper som du fortsatt ikke eier. Du har derfor ikke rett på ‘mat og drikke’, men et krav. Det kan være lurt å bli enige om kompensasjon når krav opprettes i en kontrakt.

Hvis avtalen derimot var en pose med grønnsaker, kjøttdeig og cola – en ting, da har du en rett. I det kontraktens vilkår er oppfylt fra din side er du straks eier av den posen, gitt at den ‘ligger der’. Da er vi i samme situasjon som med maleriet fra tidligere. Du kan fortsatt ikke tvinge noen til å handle disse varene og putter de i en pose for deg, som du så eier og kan tvinge til deg legitimt.

Må jeg huske alt det her?

Nei. En fin og kjapp test som skiller mellom rettigheter og krav/privilegier er å spørre følgende: Må noen andres kropp, eller noen andres eiendom, benyttes uten deres samtykke for at jeg skal få x?

Om så, da er x ikke noe du har rett på. Du har fortsatt muligens et krav. For å finne ut av det kan du stille et nytt spørsmål: “Ble jeg og y enige om x?”

Om så, da har du et krav på x fra y. Hvis ikke, da har du bare håpet om veldedighet, eller at du kan forhandle deg til x.

Hva sier ‘testen’ om helse og skole, da?

Verken skole eller helse er én definert ting eller tjeneste. Det er ofte mange forskjellige ting og tjenester.  Så da må vi heller spørre, har vi rett på blodprøve?

Nei. Legen må bruke sin kropp på å ta prøven, og vi bestemmer ikke hva den kroppen skal brukes til, slik at vi ikke har noen rett på legebehandling. Selv om vi ligger å blør ute på gata. Vi har ikke rett på at noen hjelper oss, men vi kan ha forventninger om dette og det er uproblematisk å motta hjelpen som kommer. Men, dette er å anse som et privilegium, med mindre du har en kontrakt med ambulansen som plukker deg opp. Da er det et krav.

Har vi rett på undervisning?

Nei. Igjen, en lærer må bruke sin egen kropp til dette, og den kan vi ikke styre. Samme situasjon som med legen.

Definisjonene dine er feil, sjekk ordboka!

Jeg har ikke brukt ordboka når jeg skrev dette. Det er lite viktig hvorvidt definisjonene min er korrekte. Det som er viktig er å belyse at det finnes minst tre klasser av goder som vi kan nyte, og at vi må forholde oss til litt forskjellige regler når vi skal tilegne oss dem.

I hovedsak er det viktig å erkjenne at noen goder er dine fra begynnelsen av, mens andre oppstår i fritt felleskap med andre, og andre der igjen har opphav i andres gavmildhet og giverglede. Uansett hvilke ord vi bruker om disse, så må vi ikke viske ut forskjellene. Da er vi straks på vei mot et lite hyggelig samfunn.

Greit, hva vil du at jeg skal gjøre med dette?

Jeg vil at du skal tenke på forskjellene mellom rettigheter, krav og privilegier neste gang det er snakk om, for eksempel, ‘rett på aborthenvisning’, ‘rett på røykepause’ etc. Del gjerne din analyse av slike saker i kommentarfeltet under. Andre kommentarer og korrektura er også velkomne, og det vil være et privilegium å lese dem :P

---