Press enter to see results or esc to cancel.

Hva er problemet med inflasjon?

Problemet med inflasjon er større enn ‘stakkars meg, hundrelappen min er verdt 98 kr om et år.’

Det reelle problemet med inflasjon er at det skaper forstyrrelser i prissignalet som styrer samfunnets forbruk og produksjon av varer og goder over tid.

‘Normalt’, uten statlig innlanding, vil folks bruk av penger påvirke renten bankene kan sette på utlån til entreprenører. Når folk bruker masse penger og sparer lite, vil renten som entreprenører må betale gå opp. Når folk sparer og er sparsomme, vil de legge mer i sparekontoen, banken vil ha mer penger å låne ut, og rentene som entreprenørene må betale går ned.

Bankens utlånsrente har stor innvirkning på hvor mye og hva entreprenører låner penger til. Lav rente muliggjør store lån over en lang periode til prosjekter som vil fullføres om fem, ti, femten år. Bygge et stort kjøpesenter for eksempel, et gigantisk cruiseskip etc. Ting som tar tid. Lav rente gjør også at det er billigere å satse på mer risikable prosjekter, sånn at flere risikable prosjekter settes i gang når renten er lav. En vedvarende lav rente inntil prosjektet er ferdigstilt betyr at folk har fortsatt å spare og være sparsomme. Når prosjektet er ferdigstilt, har folk penger til å kjøpe varer på et kjøpesenter, eller billetter til et cruiseskip etc. 

Når folk begynner å bruke masse penger på de ferdigstilte prosjektene, vil de spare mindre, og bankene vil ha mindre å låne ut, og rentene går opp. Høye renter gjør det dyrere å starte store prosjekter som tar tid, og risikable prosjekter blir enda farligere å starte. Det er kjempebra. En høy rente betyr at ‘hør, folk bruker opp pengene sine idag, og vil ikke ha penger til å kjøpe dine produkter når du er ferdig med ditt prosjekt’. 

Dette viser at renter, som er ‘prisen på penger’, koordinerer ressursbruk over tid. Men hva har dette med inflasjon å gjøre?

Inflasjon er påkjenningen staten utsetter denne koordineringen for. Når staten printer penger, vil penger sakte forringes. Penger på mandag er mindre verdt på fredag. Det verste eksempelet på inflasjon (husker ikke landet men det var ikke Zimbabwe), var en dobling av prisene hver 9. time (!!!). Prisene i Norge er ment å doble seg hvert 30. år, tror jeg. Usikker, men noe sånt.

Hvilken innvirkning har inflasjon på denne koordineringen?
Jo, folk bruker opp penger istedetfor å spare. De setter mindre i banken. Faktisk, så er det flere norske økonomer som advarer folk å spare i banken, og heller satse på akjemarkeder og fond. Slik risikabel oppførsel er enda en konsekvens av inflasjon. Det lønner seg mindre å spare, og da sparer folk mindre. Bankene har mindre å låne, så de skrur opp renten tilsvarende. Entreprenører får det korrekte signalet om at folk bruker penger idag, så ikke begynn på noe nå for å tjene penger imorgen. Renten vil absorbere mye av effektene til inflasjonen. Men det vil gå utover produksjon av varer og goder. Da blir det ikke mye skatt på han Stat etterhvert.

Derfor tar Staten kontroll over renten også, med den såkalte ‘styringsrenten’. Da bestemmer staten hva renten skal være, ut av det blå egentlig. De kan enten sette den for lavt eller for høyt. Hvis de setter den ‘riktig’ (hvilket er umulig å vite), så har de satt den til hva koordineringsprossessen ville satt den til uansett. Men det er jo nettopp fordi de ønsker å unngå den riktige renten at de har tatt styringa selv. Så, enten for lavt, eller for høyt. Hva er effektene?

Vel, setter de den for høyt blir problemene tydelige idag. Vi vil begynne å gå tom for ting. Bakeren som opplever økt pågang på grunn av inflasjons-drevne kunder, vil ønske å ekspandere, som er et relativt kortsiktig prosjekt. Kanskje han bare trenger en ekstra ovn for å bake flere brød. Det er ikke vanlig at foretak har midler til slike oppgraderinger på bok. De må ta lån. 

Men akkurat nå er renten høy, og bakeren er usikker på om det er verdt det å ta et lån. Det er jo dyrt. Flere og flere bakere vil ikke kunne ta lån på grunn av den økte renta. Mindre produksjon av brød, relativt til etterspørsel, vil si at prisene øker enda mer. Når prisene øker vil folk bruke enda mere penger, bankene har enda mindre, renta går enda mer opp, enda færre bakere kjøper ekstra ovn. En ond, ond, spiral er igang. 

Her er der verdt å observer en viktig forskjell. Vanligvis, hvis folk kjøper mer brød, så vil også prisene gå opp og bakeren vil tenke seg å ekspandere. Nå har han både ekstra profitt og lave renter. Rentene er lave fordi kundene bruker mer penger på en spesifikk ting, brød. Da unnlater de følgelig å kjøpe andre ting, og sparer, slik at renten blir lav.

Dersom bruken av penger ikke er motivert av behovet for et bestemt produkt, men at det er pengene i seg selv som forringes, og at det er pengene i seg selv som små brukes opp før de er verdt mindre, da kjøper vi både mer brød _og_ flere andre ting. Derfor er renten høy her, og lav istad.

Vi kan forstå at staten ønsker å unngå å sette renten for høyt. Det er krise for alle parter. Så de overkompenserer og setter den alltid for lavt, kanskje bare litt for lavt eller veldig, veldig for lavt. Å sette den fiktivt lavt er iallefall hele poenget med å ta over renten, for å stimulere økonomien.Hva skjer da?

Vel, igjen, koordineringssvikt. Folk bruker fortsatt opp mer penger enn fornuftig på grunn av inflasjon. Men, renten fanger ikke lenger opp dette. Den er nå prisfiksert av staten. Hvis renten egentlig burde være 5%, men istedet er satt til 2%, hva skjer da? Jo, signalet til entreprenørene er ‘nå er folk sparsomme, start et prosjekt’, istedetfor ‘nå er folk shoppeglade, vent med prosjektet’. De får nøyaktig motsatt signal enn det som er situasjonen. 

Så de tar ‘falskt’ billige lån, begynner store, risikable prosjekter, som ferdigstilles først når folk har brukt ‘alle’ pengene sine. Slik begynner en ‘boble’. Masse økonomisk aktivitet på falske premisser. Bobler sprekker når det viser seg at ingen har råd til å gå på noe Cruise, fordi pengene er brukt opp. Da går Cruiseselskapet konkurs. 

Når dette skjer systemisk med massevis av selskaper, da sier vi at økonomien har kollapset. Hva gjør man da? Jo, som Paul Krugman foreslo, “let’s replace the dot-com bubble with a housing bubble” (sitat fra minnet). He said it, årevis før boligmarkedet kræsjet i 2008. Coincidence? Me thinks not.

Den keynesianske teorien som gjennomsyrer alle staters sinn, sier nettoppp at det er om å gjøre å blåse boblen. Det er ingen grunn til at den må sprekke, sier de. Lol. Sprekker den, så blås opp en ny. Skyld på de grådige kapitalistene. 

Inflasjon og prisfiksing av renten er enormt belastende for samfunnet fordi det uunngåelig fører til koordinasjonssvikt mellom forbruk og produksjon over tid, som manifesterer seg som bobler som blåses opp og sprekker. Da går folk arbeidsløse, de blir gjeldsslaver og helsa går deretter. 

Alt dette, fordi vi tillater staten å forfalske penger. 

Én ting er verdt å stusse over. Hvordan klarer egentlig staten og bankene å holde renten nede? Hvis lav rente er tegn på mye penger i banken, og høy rente er tegn på lite penger i banken, hvordan klarer de i det siste tilfellet å holde den lav likevel? 

Du gjettet det: De finner opp penger fra løse luften. I shit you not. Bank of England har laget en artikkel om nettopp dette. Og jeg siterer (mine uthevninger):

“In the modern economy, most money takes the form of bank deposits. But how those bank deposits are created is often misunderstood: the principal way is through commercial banks making loans. 

Whenever a bank makes a loan, it simultaneously creates a matching deposit in the borrower’s bank account, _THEREBY CREATING NEW MONEY_.

The reality of how money is created today differs from the description found in some economics textbooks:

• Rather than banks receiving deposits when households save and then lending them out, bank lending creates deposits.”


~http://www.bankofengland.co.uk/publications/Documents/quarterlybulletin/2014/qb14q1prereleasemoneyintro.pdf

Jupp, sykt hva? De kan bare finne opp penger. De kunne aldri ha ‘funnet opp’ gull. Det betyr noe.

Videre skriver Bank of England:

“This article explains how, rather than banks lending out deposits that are placed with them, the act of lending creates deposits — the reverse of the sequence typically described in textbooks.”

Dette er de samme tekstbøkene dagens økonomer har lest seg på. Ikke rart de ikke forstår hva som foregår. De er astrologer som later som de er astronomer, og publikum har storsett ikke oversikt over forskjellen.

PS. Bloggeren The Boom Bust har også skrevet om inflasjonens effekt på samfunnet.


Nadeem J. Qureshi

http://nadeem.no