Dette er et klassisk argument mot anarkiet. Men det er ikke et godt mot-argument, men en stråmann. Ingen anarkister foreslår slutten på krig hvis staten avvikles. Vi tilbyr, derimot, færre og mindre kriger. Det er fordi at det er mye lettere å finansiere en krig over skatteseddelen, enn ved frivillige donasjoner. Både terskelen for å starte krig, og utfordringen med å holde den gående, derfor, er lavere under staten enn i et anarki.

Det at anarkiet tilbyr færre kriger og mindre kriger enn i dag, betyr at vi må ha et sammenligningsgrunnlag. Og det er følgende:

Idag har vi ca 200 stater. 44 av dem er involert i en væpnet konflikt akkurat nå. Disse er:

Afghanistan, Algeria, Armenia, Azerbaijan, Burma, CAR, China, Colombia, DRC, Egypt, India, Indonesia, Iran, Iraq, Israel, Lebanon, Libya, Mali, Mauritania, Mexico, Mozambique, Nagorno-Karabakh, Niger, Nigeria, North Korea, Pakistan, Palestine, Paraguay, Peru, Philippines, Russia, Somalia, Somaliland, South Korea, South Sudan, Sudan, Syria, Thailand, Tunisia, Turkey, Uganda, Ukraine, Yemen, Yemen.

Denne listen er svært begrenset, fordi det er snakk om de geografiske lokasjonene hvor de fysiske konfliktene pågår. Derfor er, for eksempel, USA ikke listen. Jeg har ikke lyktes i å finne en god oversikt over alle land som på noe vis er involvert i en pågående bevæpnet konflikt. Legg igjen en kommentar, hvis du har en oversikt tilgjengelig.

Den eldste konflikten har pågatt i nesten 100 år. Til sammen har disse statlige konfliktene kostet oss over ti millioner liv. Denne summen er bare for konflikter som pågår idag. Inkluderer vi avsluttede konflikter, ligger tallet mellom 133-625 millioner menneskeliv ofret i statlige konflikter.

Vi anarkister foreslår ikke, som sagt, at anarkiet vil sette en stopper for bevæpnede konflikter. Men vi kan si med stor sikkerhet at det ikke vil være mulig i et anarki å føre krig på den skalaen en stat kan. Det er flere grunner til dette. Her er to.

1. Det er lett for staten å øke skatten for å finansiere en krig. Går ikke det kan de alltids printe mer penger, eller ta lån fra andre land. Dette går ikke i et anarki. Her må man overbevise frivillige individer til å donere, investere eller låne penger. Dette er beviselig vanskeligere enn å skru opp skatten, printe penger, eller utstede statsobligasjoner.
2. Individer identifiserer seg ofte med sin Stat. En krigshandling i en liten landsby i India, vil derfor kunne mobilisere alle som oppfatter det som et angrip på “sitt land”. Enhver inder, altså. I tillegg kommer allierte krefter.  Dette går ikke i et anarki. Konflikter vil i utganspunktet begrense seg til de lokaleområdene som er utsatt. Det vil være mye vanskeligere å rekruttere krigere fra et uberørt område hundrevis av kilometer unna.

Så, av 200 land er 44 i en bevæpnet konflikt. Det er 22%. Vi vet at tallet egentlig er høyere. Disse alene har drept over 10 millioner mennesker. Siden konfliktene er pågånde, vil de drepe enda flere. Vi vet at demokrati gjør det lett å starte og opprettholde kriger. I anarkiet er dette eksponensielt vanskeligere. Det er ingen sjans for at slike vanvittige tall vil gjelde for et anarki.

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_ongoing_armed_conflicts

https://www.hawaii.edu/powerkills/MURDER.HTM

---