Hva betaler du egentlig for Staten? Jeg er ingen ekspert, men forsøker meg på et enkelt regnestykke basert på noen forenklinger. Hjelp meg gjerne å forbedre beregningene ved å påpeke eventuelle feil eller utelatte faktorer.

Si at du er en ansatt. Du produserer verdier for 200 kr i timen for arbeidsgiveren din. Han tar 100kr for seg selv, og vil gi deg de resterende 100 kr. Men, arbeidsgiveren din kan ikke gi deg alle de hundre kronene han egentlig ønsker å gi deg. 

Staten pålegger han en arbeidsgiveravgift på 14,1%, og han må kjøpe yrkesskadeforsikring for deg, og han må legge ut for kostnadene knyttet opp mot å skatte riktig av lønnen din, og et cetera. Sirkum sirkum må han betale 20% i kostnader som eksisterer ene og alene på grunn av staten. Istedet for 100 kr, derfor, får du 80 kr. 

Videre skal du skatte av de 80 kronene. Si at du betaler omkring 30% i skatt. Da står du igjen med 56 kroner. Hittil har du totalt gått glipp av 44 kroner.

Så skal du bruke disse pengene. Si at du kjøper mat. Momsen på mat er 15%, såvidt jeg vet. Bruker du alle 56 kronene på mat, betaler du litt over 8 kroner på moms. Dette er 8 kroner du ellers ville ha hatt til overs. Nå har du totalt gått glipp av 56 kroner, på grunn av staten.

Men, regnestykket slutter egentlig ikke her.

Maten du kjøper er mye dyrere enn den trenger å være, på grunn av statens importvern og tollsatser. Det varier litt, men estimater jeg har lest (og ikke klarer å finne igjen) sier at maten vår er 3 ganger dyrere enn nødvendig. Om så, må vi gå litt tilbake i regnestykket, før vi regnet på momsen, og justere for dette. 

Gitt reelle markedspriser, ville du kanskje kunne kjøpt samme mengden mat for ca 19 kroner istedet for 56 kroner. Da  ville du ha hatt 37 kroner igjen. 

Nå kan vi regne på momsen. Av de 19 kronene du bruker på mat, er fortsatt 15% moms, det er ca 3 kroner. Så da går du glipp av enda 3 kroner, og totalen er nå 84 kr: 

1. 20 kr arbeidsgiveravgift på 100 kr.
2. 24 kr skatt på 80 kr i inntekt.
3. 37 kroner på grunn av importvern
4. 3 kr på matmoms. 

Er det slutt nå? You wish!

Når du kjøper mat til 19 kr hvor 3 kr går til staten, så får selgeren 16 kr. Av dette vil noe gå til å dekke utgifter, og resten vil gå til han selv som inntekt. Det er veldig vanskelig å si noe om hvordan én bestemt selger driver dagligvarehandelen sin, hva han har i kostnader og inntekter, et cetera.

Men, det virker som at dagligvarehandeler har ca 2,5% i driftsmarginer. Av De 16 kronene går derfor 15.5 kroner til drift og utgifter. Selgerer står igjen med med en femtiøre til seg selv, som han skal skatte av, men la oss vente med å inkludere denne akkurat nå. Først må vi si litt om hvorfor driftskostnadene er hva de er. Har staten gjort noe fordyrende her? Jepp. 

I Norge har man ikke en universell minstelønn, men man har forskjellige minstesatser for lønn for forskjellige typer arbeid. For eksempel skal renholdere ha minst 161,17 kroner per time. Bygningsarbeidere med fagbrev skal ha minst 174,10 kr per time. Videre skal det være overtidstillegg på minst 40%, uansett. 

Slike lover  er klart fordyrende, og i tillegg har man kostnader med hundrevis av reguleringer som tvinger aktører til dyrere alternativer enn nødvendig. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hva den totale effekten av alt dette er på driften. Dobler det, tripler det, eller firdobler det drifstkostnadene? La oss ta et konservativt estimat og si at driftskostnadene øker med bare 50%. 

Vi må igjen gå litt tilbake i beregningene våre, før vi fant driftskostnader på 15.5 kroner, og justere for dette. Gitt at staten øker driftskostnader med 50%, så vil driftkostnader uten staten ha vært ca 10 kr, og ikke 15.5 kr. Mellomlegget på 5 kroner og 50 øre er noe som er bakt inn i prisen du betaler, og derfor er dette en sum du ville hatt til overs, om ikke for staten. Oppdaterer vi totalen nå får vi litt under 90 kr.  Inkluderer vi skatten selgeren må betale på sin inntekt, så er vi nok på 90 kr, eller over.

Summa summarum, så betyr dette at når du egentlig har gjort deg fortjent til 100 kr, så sitter du igjen med en kjøpekraft tilsvarende 10 kr. 90 kroner tar staten igjennom forskjellige tiltak. Og, vi har ikke engang nevnt inflasjon, eller inkludert at å hindre arbeidsinnvandring øker prisene du må betale. Det er sikkert enda flere ting staten gjør så du sitter igjen med stadig mindre enn en tiendedel av den kjøpekraften du egentlig skulle ha hatt. Du kunne ha kjøpt ti ganger mer uten staten, enn med staten! 

Er det verdt det? 

Spør deg selv, hvem er det som rammes hardest når man må betale så vanvittig mye mer enn hva markedet egentlig ber om? Det er, selvfølgelig, de fattigste blant oss. Dette er hva som som skaper ulikheter i samfunnet. Dette er hvorfor fattige har så lite som de har. 

Det er ironisk at staten er fasiten på “hvem skal ta vare på de fattige?”, siden staten er årsaken til de fleste tilfeller av fattigdom til å begynne med! Hvordan skal de fattige ha råd til medisiner og behandling uten staten? Vel, uten staten ville de hatt ti ganger mer å rutte med, hvilket ville ha hjulpet en god del, tror jeg. Uten staten ville det heller ikke fantes et monopol på utdanning av leger, som driver prisene på helsetjenester til værs. Med konkurranse ville helsetjenester utvilsomt blitt mye rimeligere enn idag.

Enda uenig om at staten gjør mer vondt enn godt for de med minst? Da kan du lese denne rapporten. Her er to sitater:

Economic freedom raises the incomes of the poor more than government transfers.

Et fritt marked gjør altså mer for de fattige enn skattene vi betaler. De skattene vi betaler gjør faktisk skade: 

With the transfer, but a lower growth rate, average household income in the lowest group would reach only $8,050 after 25 years, instead of the $10,320 that would be achieved without the transfer.

Skatter og omfordeling koster de fattige 25% av lønnsveksten deres. Evidens på evidens tilsier at de fattigste ville hatt det betraktelig bedre uten staten. Hva annet enn indoktrinering på offentlige skoler og irrasjonell frykt for markedet gjør at man kan støtte staten, til tross for hvor stor byrde den er for de svakeste?

Hvis du er uenig i regnestykket mitt, eller deler av det, så er jeg veldig interessert i alternative måter å regne på dette. En stor takk på forhånd til de som tar seg tid til dette.

PS. Jeg har gjort noen feil i kalkulering av moms og arbeidsgiveravgift. Disse skal ikke være en X % av sluttsummen, men beregnes fra summen i utgangspunktet. Det er ikke store utslagene, tror jeg, men skal fikse det når jeg får tid. Takk til Marvin Massih for tips.

PPS. I kommentarene under har a-z tipset om et lignende regnestykke på Onar Åms blogg.

---