Tar tyven pengene dine og gir dem til UNESCO, så kan ikke du kalle tyvegodset for ditt bidrag til utdanning av barn. Således, når Staten tar dine penger og driver skoler, så kan du heller ikke kalle dette for ditt bidrag til samfunnet.

Du kan bare ta ære og ansvar for dine frivillige handlinger. Skatt, derimot, er ufrivillig, og du har derfor ingenting å være stolt av. Du betaler skatt fordi du må, og ikke fordi du vil. For hvis du ikke betaler blir det bøter og fengselsstraff. Motsetter du deg dette kan du komme fysisk til skade, og i verste fall bli drept.

Det er alltid like moro å se enkelte prøve å argumentere at skatt egentlig er frivillig, selv om du blir truet på liv og eiendom, fordi «whether you have a gun to your head or not, you make a choice. . .» (se video under). Denne tankerekken faller i smak hos overraskende mange.

Men slike argumenter «funker» bare med skatt. Ingenting annet. Tenk om noen skulle ha argumentert at voldtekt egentlig er frivillig sex, fordi «everything in life is voluntary.» Tenk om du overhørte følgende samtale:

«Jeg ble voldtatt.»
– Jaha? Hvordan?

«Det var to gutter, og den ene hadde pistol.»
– Uhm… So?

«So?! De sa de ville skyte meg om jeg ikke hadde sex med dem. »
– Vel.. Du kunne jo ha sagt nei. Du hadde et valg. Du valgte å ha sex istedet for å dø. Ergo, ikke voldtekt.

«Hæ?! Var da faen ikke frivillig din dott!! »
– Joda. Du samtykket til sex når du bestemte deg for at du heller ville leve enn å dø. Ingen som tvang deg til å ville leve, eller? 

«…»
– Akkurat. Hva mer har du holdt på med?

 Jeg har aldri snublet over noen som kunne ha forsvart dette. Men, likevel, nøyaktig de samme argumentene brukes av flere for å si at skatt er frivillig. Hvordan noen får dette til å henge på greip er ikke godt å si. 

Man er opplært i mange, mange år til å tro at skatt er en god ting, og det har selvfølgelig blitt en trosartikkel som må forsvares på alle mulig bizarre måter. Dette er en av dem. 

---