Det er fint å vise solidaritet til ofrene med ting som «Je suis Charlie» eller karikaturer av Profeten i status og profilbilde. Men, det er bare «talk». Det er relativt trygt og godt i Norge. Det kreves knapt et snev av mot å dele slikt her i landet. Akkurat det er nok en bra ting, men hva slags solidaritet er det da? Finnes det en måte for oss i trygge Norge å virkelig føle med CH? Kanskje.

Jeg foreslår at de som ønsker å vise solidaritet, det vil si, risikere å svi for noe de har all rett til å si og praktisere kan forsøke følgende. Si og praktiser at du skal slutte å gi penger til folk som gir penger til drap på homofile. Vi boikotter jo klesbutikker som bruker barnearbeid. Hvorfor ikke boikotte de som finansierer homsehets med våre penger?

Hva betyr dette i praksis? Hold tilbake 1500 kr på skatten. That‘s it. Det er andelen av din skatt, cirkum cirkum, som går til homofobe stater. Bare si og praktiser “Jeg skal ikke gi 1500 kr til land som dreper og fengsler homofile.” Hva er 1500 kr for den store og rike Staten? Gi de 1500 kr til veldedighet hvis du føler du må «bidra». 

Vær 100% kompromissløs på dette, så vil du kanskje se hvordan det er å være CH. Tvilsomt at noen, meg inkludert, vil gjøre dette. Men det er først da vi kan si «Je suis Charlie» samtidig som at det betyr noe. 

For når det kommer noen etter de 1500 kronene, og du prøver å stå for din rett til å ikke støtte og finansiere homsehets, vel, da er det godt mulig du lider samme skjebne her under vår Regjering. Det er generelt en dårlig idé å gjøre motstand mot uniformerte. Da kan ting eskalere fort. Eller, det er min teori. Noen solidariske mennesker som vil eksperimentere?

---